Sosiale byrom

kongsbergkultur

Denne uken har vi gjort to ting vi aldri har gjort før. Vi har snakket om byutvikling. Og vi har jobbet med et foredrag på en ny måte.

I regi av Tekna og NTNU ble Byforming 2014 arrangert i Trondheim 7.- 8. januar. Det er en årlig konferanse for mennesker som interesserer seg for hvordan byene våre bør utvikles, det være seg kommunebyråkrater, studenter, arkitekter, eiendomsansatte og andre.

– Denne gang har jeg lyst til å gjøre en ny vri på hvordan vi lager foredraget, sa jeg til Cecilie.
– Å, hva tenker du på?, repliserte hun.
– Vi blir først enige om noen få stikkord som kan passe inn i tematikken. Deretter spinner vi alt vi skal si rundt disse stikkordene.
– Hm, høres ut som en god ide. Vi prøver!

Demokrati og åpenhet ble mine forslag til stikkord. Mens Cecilie foreslo involvere og opplevelser.

Demokrati: Det direkte folkestyret, der innbyggerne kommer sammen for å diskutere og fatte politiske beslutninger ala den athenske bystat 500 f. Kr er ikke gjennomførbart i moderne stater. Vår variant er derfor det representative folkestyret der vi velger inn politikere lokalt, regionalt og nasjonalt, som skal styre på vegne av oss.

Moderne demokrati er også tuftet på prinsippet om maktdeling. Statsmakten er delt mellom et lovgivende organ (Stortinget), et utøvende organ (Regjeringen) og et dømmende organ (Domstolene) slik Montesquieu foreslo.

I bytutviklingsprosesser står ofte utbyggere, politikere og byråkrater sentralt. Utbyggerne kommer med ideer og vil gjennomføre dem, mens politikere og byråkrater må vurdere hva det er behov for og hvilke rammer man bør gi. Den maktkampen som kan oppstå mellom utbyggere og politikere/byråkrater, foregår ofte på lukkede arenaer.

Byforsker Gro Sandkjær Hanssen konkluderte i sin relativt ferske doktoravhandling med at «utbyggere i langt mindre grad enn lokalpolitikere og planleggere oppfatter medvirkning som viktig, og de legger i liten grad til rette for dette. Innbyggerne mister dermed muligheten til å påvirke i en fase hvor de viktigste premissene legges».

Hvordan kan vi gjøre noe med det?

Involvere: Medvirkning fra de menneskene som bruker byrommene, enten det er folk som bor i byen, folk som pendler dit eller er på besøk hos venner eller som turister, er avgjørende for å skape byrom der folk kan trives. Nye kommunikasjonskanaler som Facebook og Instagram kan hjelpe oss med å skape de medvirkningsarenaene som forskeren dokumenterer mangler.

Visit Kvadraturen, med Bente Bøhler i spiss, viser en måte å gjøre det på Facebook. Kongsberg kunnskaps og kulturpark, med kommunikasjonsildsjelen Halldis Skogen i sin midte, har tatt i bruk Instagram. På denne måten håper disse utviklingsprosjektene i Oslo og Kongsberg bl.a på å bli tilført ideer og tanker som kan hjelpe til med å utvikle byene bedre. Ideer og tanker som ellers ikke ville blitt fanget opp.

Men å opprette arenaer som gjør det enklere å få til involvering fra folk som skal bruke byen, er ikke ensbetydende med at man får til engasjement. Og det er slett ikke sikkert at folk kommer til deg, kanskje bør du oppsøke dem?

Åpne: Vi er åpnere enn før. Tabuene er færre. Vi deler mer med andre. Gjerne trivielle ting som hva vi spiser og hva vi har på oss. Gjerne litt skrytegreier, som hvor eksotiske feriemål vi drar til eller hvor flinke vi er til å trene. Men også ting som kan være vanskelige og vonde, som sykdommen vi har, døden eller samlivsbruddet.

Noen ganger deler mennesker ting som de etterpå angrer på. Noen ganger gjør mer åpenhet oss mer sårbare. I sum tror vi likevel mer åpenhet er bra, både for oss som enkeltindivider, men også for samfunnet vårt. For mer åpenhet på det personlige planet, skaper økte forventninger til mer åpenhet også hos private og offentlige virksomheter.

Det finnes krefter som ønsker å reversere denne utviklingen. Noen som har mye makt liker ikke at makten er i ferd med å spres til flere. De vil gjøre det de kan for å beskytte seg mot det.

Noen ønsker å spre frykt og få oss til å andre atferd. Terrorister vil det.
– Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet, sa Jens Stoltenberg i slitt livs beste tale 24. juli 2011 i Domkirken.

Åpne opp. Uten å være naiv. Det er gode ord å bygge byutvikling på. Enten det nå er Regjeringskvartalet som skal gjenoppbygges eller andre kvartal som skal utvikles.

Oppleve: Ønsket om å dele opplevelser ligger i menneskets natur. Med de enkle deleløsningene som dagens teknologi muliggjør, så fører det til at opplevelsene deles oftere og med langt flere enn før.

Vi deler både positive og negative opplevelser. Et Instagram-søk på #Trondheim gir over 260 000 bilder og videosnutter. Klarer man å skape byrom der det tilrettelegges for positive opplevelser, så vil også brukerne dele positivitet om det de opplever i byen. Noe som kan bidra til at også mennesker i deres respektive nettverk får lyst til å bruke byrommene mer aktivt.

Klarer vi å involvere folk som bruker byrommene bedre, klarer vi å åpne opp både byrommene våre og de prosessene som leder fram til dem, klarer vi å tilrettelegge for positive opplevelser, ja da skaper vi byrom som er sosiale.

Og da klarer vi samtidig å styrke demokratiet vårt.
  

Takk til Erling Fossen, Elin Martinsen, Ingunn Roald, Halldis Skogen, Bente Bøhler, Tor Jostein Sørli og Trine Busengdal Refsum for verdifull hjelp til arbeidet!

Shares 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.