Valgforsker Johannes Bergh la i dag fram tall som viser at deltakelsen blant førstegangsvelgerne økte med ti prosentpoeng. Blant annengangsvelgerne var økningen på åtte prosentpoeng.
Forskerkollega Guro Ødegård løftet fram flere mulige forklaringer på økningen:
Ungdomskulturen er i endring. Ungdomsopprøret er ikke lenger noe opprør. Tvert i mot lever unge sine hverdagsliv på samme arenaer som foreldrene, både på og utenfor nett. Friheten kommer ikke gjennom opprør, men gjennom utdanning.
22. juli. Terroren mot regjeringskvartalet og Utøya som fratok 77 mennesker livet, har satt dypest spor hos de unge og ført til en politisk mobilisering som kan være varig.
Min stemme: Aftenposten og mange regionaviser kjørte en kampanje der det redaksjonelle stoffet var rettet mot velgere under 30 år. Også NRK hadde mye valgstoff som primært rettet seg mot unge. Det kan ha hatt en viss effekt.
Vi vil peke på en tilleggshypotese:
Sosiale medier: Partier og politikere har blitt bedre til å møte ungdom i nye kommunikasjonskanaler og lytte til hva unge har på hjertet. Å føle seg hørt og verdsatt er en nøkkel for at unge opplever at deres stemme ved valg faktisk betyr noe.
Men her trengs det mer forskning for å kunne belegge disse forklaringene empirisk. Vi ser gjerne at den tradisjonelle valgforskningen går noen nye veier og tenker enda mer tverrfaglig, der et samarbeid mellom f.eks. statsvitere, sosiologer og medievitere vil være svært fruktbart.
Under finner du vår samtale med Guro Ødegård.
Andre nyttige lenker: Vår samtale med Johannes Bergh. Kronikk av forskerne. Kommentar av Harald Stanghelle.