Sommerlåt. Hva er vel en sommer uten? Terry Jacks leverte nok noe bortimot uslåelig saker innenfor denne «sjangeren» med «Seasons in the sun». Eller kanskje du heller holder en knapp på norske sommerklassikere som De Lillos «Neste sommer», Lillebjørn Nilsens «Bysommer» eller Postgirobyggets «Idyll». Noen av oss fikk imidlertid en såpass skjellsettende opplevelse da Samantha Fox sin «Touch me» herjet sommeren 1986 at den trumfer det meste.
Sommerlåten i år ble «Sommerkroppen». Framført noe ustødig, sånn rent musikalsk sett, av den tidligere Mjøndalen-spilleren Mads Hansen. Teksten er et ironisk og kraftig spark til utseendefokuserte bloggere som fronter plastisk kirurgi. Betimelig kritikk av usunne rollemodeller, hevder mange. Stygg mobbing, sier andre. «Sommerkroppen» har også bidratt til en veritabel ordkrig mellom Hansen og bloggere som følte seg truffet, med Isabel Raad og Anna «Mamma til Michelle» Rasmussen i spissen. En strid som ebbet ut med en slags forsoning i forrige uke.
I kjølvannet av sommerlåten og medieføljetongen slår det meg at når bloggere gis medieoppmerksomhet, så er det veldig ofte de store «rosabloggerne» det skrives om. Også (pussig nok) kalt influenserne. Kanskje er ikke denne store oppmerksomheten så rar, for flere av dem har lesertall som langt overstiger mange norske mediehus, og med en andel unge lesere som norske redaktører for lengst har sluttet å drømme om. Men vi bør samtidig huske at det er forsvinnende få bloggere som når slike høyder. Rosabloggingen utgjør også bare en liten del av de mange nisjene som det blogges om. Store bloggere som Anne Brith Davidsen og Trine Sandberg har f. eks. mat som sitt hovedtema. Samfunn, kultur, interiør, reiser og hobbyer er eksempler på andre nisjer som bloggere opererer i. Selv om lesertallet gjerne er nærmere ti enn ti tusen for de aller fleste bloggere, så kan de tilføre noe svært verdifullt for sine ti. Noe av det befriende med bloggen som kanal er det store mangfoldet og de fine mulighetene for utdypning som ligger her. Bloggen kan dermed være en utmerket langsom kontrast til det kjappe og overfladiske man finner mange andre steder.
Den nært forestående høsten kan være en anledning til å utvide blogghorisonten vår og løfte fram små, lokale blogger i din nærmeste krets. Kommer du over en fin blogg, så har vi glitrende muligheter for å dele dette med våre venner på Facebook eller andre sosiale medier. Kanskje kan en titt inn «I Ninas verden» og en hyggelig tilbakemelding i kommentarfeltet, inspirere barne- og ungdomsbibliotekaren Nina Christine Gundersen på Eidsvoll bibliotek til å starte opp igjen med sin fine bokblogging.
Eller hva med å gi Espen Bråthen den honnøren han fortjener for sin utrettelige innsats på lokalfotballen.blog for å formidle små nyheter fra livet nedover i divisjonssystemet. Selv har jeg ambisjoner om fortsatt å yte min lille bloggskjerv her og på sveintoremarthinsen.blogspot.com til dette fantastiske universet. Et univers som er så uendelig mye større og rikere enn de få bloggerne man ofte gjerne hører om.
Når vi legger sammen alle slike Blogg-Gundersener og Blogg-Bråthener rundt om, så finner vi rett og slett gull.
Gullblogger og gullblogging.
Blogginnlegget er en omarbeidet versjon av en kommentar i Romerikes Blad 6. auugst 2018