Slik jobbet vi med «Dalen vår» i sosiale medier

NRK-serien «Dalen vår» om hverdagslivet i Groruddalen er avsluttet. Sammen med NRK jobbet vi med å bruke sosiale medier i tilknytning til TV-serien. Hvordan jobbet vi, og hva lærte vi?

Ideen og målene
–  Jeg ville lage en serie som viser livet i Dalen slik det er, sa regissør Elisabeth Brun til oss. Hennes ide ble et viktig grunnlag både for utformingen av selve serien og bruken av sosiale medier.

Hva ønsket NRK å oppnå med å bruke nye medier som supplement til det tradisjonelle TV-mediet?
– Involvere seere, deltakere og NRK-ansatte og få folk til å dele egne bilder og opplevelser fra Groruddalen. Altså skape engasjement og dermed gi mennesker i sosiale medier noe ut over det vi viser på TV, sa redaksjonssjef Anne Ardem.

Kanalene
Ut i fra disse overordnede målene, valgte vi tre sosiale mediekanaler som arenaer. Folkekanalen Facebook var et naturlig valg siden den er motoren i de sosiale mediene, og dette var en bred serie på hovedkanalen NRK1. Twitter og Instagram mente vi ville supplere Facebook på en god måte. Både fordi de har andre kanalstyrker enn Facebook og fordi de kunne hjelpe NRK til å treffe litt andre typer mennesker enn på Facebook.

Å bruke folk internt som synes sosiale medier er gøy, og som har kunnskap til å svare folk skikkelig, er en nøkkel for å få til sosial mediekommunikasjon som er god. Redaksjonssjef Anne plukket ut to som hun visste ville like dette arbeidet: Journalistene Namra Saleem og Elin Martinsen. Anne og Namra vekslet på å ha hovedansvaret for driften av Fb-siden. Mens Elin, litt støttet av Anne, hadde hovedansvaret for Twitter og Instagram. Elisabeth, Cecilie og Svein Tore bistod også underveis.

Bildene skapte mest viralitet
På Facebook forsøkte vi å variere bruk av tekst, bilder og video. Bl.a. ble «Bengt-posten» et fast innslag. Vi fikk forsker Bengt Andersen til å lage noen korte videosnutter der han, sett fra sitt perspektiv, utdypet ett tema i hver seriedel. Også deltakerne Walid og Masood laget noen korte videoer som ble lagt ut på Fb-siden hvor de fortalte om reaksjoner fra folk de møtte på serien som de var med i. Video ble også benyttet av Elisabeth da hun like før seriestart oppfordret folk til å sende inn bilder og formidle hva Dalen er for dem, samt da flere elever fra Bjerke vgs. fortalte om sitt Groruddalen.

Noen av bildene som kom inn, brukte vi som toppbilde på Facebook. Vi jobbet med å være kanalunike, dvs. skape innhold i de tre sosiale mediekanalene som skilte seg fra hverandre. Men vi skapte også et samspill mellom Instagram, Twitter og Facebook der noen bilder som ble populære på Instagram, deriblant av Jon Michelet og datteren Marte (se øverst), også ble lagt ut på Facebook og Twitter. Nærmere 600 bilder er pr. 1. mai lagt blitt hashagget #Dalenvaar på Instagram. De viser mange ulike sider av Groruddalen og bidrar til å skape en enda større bredde enn det TV-serien kunne vise oss. Bilder er noe som engasjerer og brukerstatistikken viser også at mange av bildene var det som oppnådde mest «viralitet» på Facebook.

Åpen debatt mellom kritiker, redaktør og journalist
Flertallet er kikkere i det sosiale medielandskapet. Og terskelen for å skrive noe i kommentarfeltene er langt høyere enn for å trykke «Like». Mange av Facebook-oppdateringene genererte en del Likes, men relativt få kommentarer og delinger.  Men tilstedeværelsen medførte to-tre glødende debatter. Den største kom i kjølvannet av Marius Sørvik sin kritiske kronikk i Dagsavisen der han hevdet at serien tegnet et altfor rosenrødt bilde av Groruddalen. Synspunktene utløste debatt i Dagsavisens kommentarfelt der Elisabeth også deltok og begrunnet sine valg. Debatten gikk også mellom flere tvitrere, deriblant Journalisten-redaktør Helge Øgrim som holdt fram at noen scener i serien «virket oppstilt». Anne og Elisabeth la så ut en statusoppdatering der de skrev om noen av dilemmaene de hadde støtt på vedrørende vinklingen av serien.

Dette skapte raskt også et sterkt engasjement på Facebook, og vi så at debatten da i stor grad flyttet seg over hit.

Noen var enige med Marius i at serien glanset virkeligheten, mens andre mente serien tvert i mot ga et godt innblikk i virkeligheten i Groruddalen. Hvordan kritikerne her fikk åpne og raske svar fra de ansvarlige i NRK, med påfølgende løpende dialog, er i våre øyne noe av det mest interessante med de erfaringene vi ervervet. Nye medier bidrar til å endre både journalist- og redaktørrollen i sosial retning der dialogen med seere og lesere blir tettere og mer umiddelbar og der man i økende grad vil utfordres på å svare for sine valg i åpne fora. Journalister og redaktører som imøtegår slike økte sosiale forventninger, vil kunne oppleve at de kan utvikle både seg selv og journalistikken sammen med sine lesere og seere. Økt interaksjon vil gjøre det mer krevende, men også mer givende å være både redaktør, journalist, leser, lytter og seer.

Samspillet mellom de ulike mediene blir også tettere, i dette tilfellet foregikk debatten både hos Dagsavisen, på Twitter og på NRKs Facebook-side, noe som skapte en dynamikk som i sum gjorde ordskiftet bredere enn hvis alt f.eks. kun hadde foregått på Dagsavisens arena. I et demokratisk perspektiv bidrar flere åpne arenaer til å styrke deltakerdemokratiet vårt.

På Twitter ble diskusjonen sterkest etter at Elin var rundt og knipset bilder av nedslitte t-banestasjoner og stilte spørsmål ved hvorfor det så slik ut. Vi kunne gjort enda mer for å provosere og skapte økt diskusjon. Men ideen bak serien var ikke å sette søkelyset på konflikter, men å vise hverdagslivet til folk i Dalen. En mer  provoserende stil ville derfor vært å bryte med den bærende ideen i serien, noe vi syntes ikke var riktig. Kommunikasjonen som foregikk i sosiale medier bør derfor ses i lys av dette.

Spotify og utstilling
Etter forespørsel fra en tvitrer, satte Namra sammen en Spotify-liste over musikken til Dalen vår, til  glede for mange som fikk sans for melodiene.

En annen tilleggseffekt av aktiviteten rundt Dalen vår i sosiale medier, er utstillingen som settes opp på Deichmanns bibliotek i Furuset i mai. Ustillingen vil bestå kun av bilder som har kommet inn til Facebook-siden og under #dalenvaar på Instagram.

Internkommunikasjon på Facebook
Vi startet samarbeidet med en del mailer fram og tilbake, men fant fort ut at det var mer hensiktsmessig at kommunikasjonen internt mellom oss seks primært foregikk på Facebook. Mye gjennom vanlige meldinger som var synlige for alle seks, men også i en lukket gruppe der vi diskuterte ulike ideer og praktiske problemstillinger som dukket opp underveis, samt løsninger på disse. Fordelen med en slik gruppe er at trådene er ryddigere slik at det blir lettere å finne tilbake.

Flere opplevde at vi lærte mye av de andres måte å jobbe på. Elin sa underveis bl.a. at «jeg har jo lenge balet med mine greier på Twitter og Instagram, men det er første gang jeg i profesjonell sammenheng har diskutert med andre hva man bør legge ut og hvordan». Økt kunnskap om de tre kanalenes egenart og forståelse for hvordan vi bør kommunisere der, er noe som alle vi som jobbet med prosjektet sitter igjen med.

Personlig, samtale og verdi
Vi (Cecilie og Svein Tore) holdt tidlig fram at personlighet i kommunikasjonen, dialog og ønske om å gjensidig tilføre hverandre noe av verdi, er nøkler for å få det bra til. I praksis førte det bl.a. til at vi alltid forsøkte å huske og signere med navnet vårt når vi oppdaterte Facebook-siden eller var i samtaler med andre på veggen. På den måten ble det tydeligere at det faktisk er mennesker som kommuniserer, ikke en institusjon eller en serielogo. Også på Twitter og Instagram tydliggjorde vi hvem som driftet kontoene.

Det var også viktig for oss at vi tok dialogen løpende i det spørsmålene kom, og ikke ventet til neste dag eller neste uke. Skal man få til så rask respons, så fordres det mennesker som både vil og har mulighet for å svare i helger og utenom vanlig arbeidstid. Og det kreves at det ikke er en som drifter alt alene, men at det er flere som skifter på. Gjør man det sosiale mediearbeidet til en form for dugnad mellom flere, så styrkes eierskapet til prosjektet internt og rommet for samhold og backing og respons fra de andre blir større. Det gjør arbeidet morsommere!

Vi forsøkte å tilføre de som fulgte oss på Facebook, Twitter og Instagram noe annet enn det de fikk i TV-serien gjennom å bruke både tekster, bilder og videoer som vi fylte med innhold som vi trodde ville være interessant og relevant for følgere og «likere» og andre interesserte. Vi tror mange opplevde noe av innholdet som  verdifullt, selv om det åpenbart ville vært mulig å bestrebe seg enda mer etter å skape tilleggsverdi for folk. Vi ble også tilført mye av de som fulgte oss, både i form av innspill, kommentarer, likes, hjerter, videoer og bilder der et fellesstrekk var at de formidlet sine opplevelser av Groruddalen. Og ikke minst; følgerne tilførte hverandre noe. I så måte nådde vi intensjonen om å sette tanker om Sosial kommunikasjon ut i praksis.

Dette kunne vært bedre
Hva burde vi gjort annerledes? Hadde NRK bestemt seg for å bruke sosiale medier aktivt på et tidligere tidspunkt, kanskje allerede i samme øyeblikk som serieprosjektet ble igangsatt, så ville kommunikasjonen fått mer effekt. Å starte opp Facebook-side, Twitter-konto og Instragram-konto bare dager før serien startet, ga prosjektet et for klart «stuntpreg», noe som ikke er ideelt i sosiale medier der det å skape menneskelige relasjoner over tid er avgjørende. Til neste gang er det en ide å starte mye før og kanskje også involvere mennesker i sosiale medier i selve produksjonsprossen. For eksempel vise fram hvordan det jobbes («bak scenen») med en slik serie eller et program, og skape et rom for involvering der det å engasjere seg gis en belønning i form av mulig innflytelse på resultatet.

Integrasjonen med TV og nrk.no kunne også vært bedre. Samspillet mellom TV-serie, Twitter, Facebook og Instagram kunne kommet klarere fram på nettsiden gjennom bruk av klikkbare ikoner, innsendte bilder og tweets. Det er også en ide å bruke noen tweets nederst på skjermen mens sendingene pågår for å synliggjøre interaktiviteten bedre. Seriedelene ble gjort tilgjengelige på nett ett døgn for de gikk på TV. Dette ble kun markedsført via sosiale medier, noe som ble et godt eksempel på hvordan et samspill andre veien kan fungere.

Deltakerne i serien var i liten grad til stede i sosiale medier. Det gjorde det vanskeligere å skape engasjement via tagging og deltakelse fra dem. All slik deltakelse må være helt frivillig, men å tidlig informere om at det vil lages sider i sosiale medier i tilknytning til programmet og positivt oppfordre deltakere til å delta, kan være en god vei å gå. For journalister og redaktører sitt vedkommende mener vi det etterhvert bør inngå som en naturlig del av jobben å kommunisere på Twitter og Facebook, og at forståelsen i retning av at jobben ikke er ferdig gjort i det programmene sendes, bør utvikles.

Sosial framtid
Har NRK ressurser til, på en god måte, å drifte mange sosiale medium i tilknytning til programmene som lages? Har ansatte som jobber i NRK tid til å ta diskusjoner i sosiale medier? Det er to betimelig spørsmål å stille. Et tredje spørsmål er: Har NRK råd til å la være?

Vi skal ikke bestemme for NRK. Men det vi vet er at vi bare har sett begynnelsen på sosial journalistikk. Enten det nå er TV, radio eller avis. Forsøkene på å bruke nye kommunikasjonskanaler til å involvere og engasjere seere og lyttere, vil bli flere og bedre. Og forsøkene blir bedre i det øyeblikket TV-sjefer, mellomledere og journalister forstår at vi som ser på kan ha like mye å tilføre dem som de har å tilføre oss. Forsøkene vil bli bedre i det øyeblikk redaktører og journalister forstår at det å gi fra seg noe av kontrollen og makten, er bra for alle involverte. Å like denne maktdelingen og åpenheten kan sitte langt inne, men i det øyeblikket man begynner å like det, så vil man ikke se seg tilbake. For da forstår man at dette er veien å gå.

Sosial journalistikk er framtiden.

PS:
Til Anne, Elisabeth, Elin og Namra: Takk for at dere er de menneskene som dere er. Og takk for at vi fikk samarbeide med dere.

Til alle andre i NRK: Snakk med dem, og la dem dele kunnskapen sin med deg. Bruk gjerne de sosiale medieerfaringene vi har gjort gjennom Dalen vår i kommende programmer. Sosial mediekunnskap er nå ervervet, kunnskap som det er verdt å ta vare på og foredle videre.