Ny lokalpolitisk kommunikasjon

Kommunestyrene er en hjørnestein i lokaldemokratiet vårt. Hvordan kan lokalpolitikerne ta i bruk egne medier mellom valgene slik at demokratiet styrkes?

Det er et spørsmål vi reflekterte over på et seminar for folkevalgte i Frogn kommune nylig. Denne Akershus-kommunen, plassert på Oslofjordens østside og med Drøbak som sentrum, har ca 15 000 innbyggere. 31 kommunestyremedlemmer, fordelt på 8 partier, representerer i inneværende periode disse innbyggerne.

Åpnere kritikk
Politikere og byråkrater må her, som andre steder i landet, ta i mot sterke doser med kritikk for det de gjør og ikke gjør. Både fra en maktkritisk lokalpresse (men lokalavisen Amta er kanskje tøffere enn en del andre?) og fra engasjerte borgere.

Flere Frogn-borgere benytter seg av muligheten for å ta opp saker de er opptatt av gjennom de sosiale mediekanalene, som Facebook-gruppene Drøbaksvenner og Drøbaksportalen. Eller via Twitter og blogger. (Anne Holmens samfunnsblogg går f.eks. langt i å antyde korrupsjon i en byggesak). Frogn er således ett av flere case som bekrefter at det nye medielandskapet skaper både nye utfordringer og muligheter for politikerne. Både ros og kritikk kommer fra flere hold enn før, og tilbakemeldingene er klarere.

Egne kanaler
Politikere som oppretter profiler på f.eks. Facebook eller Twitter har i dag egne kanaler å kommunisere i. Det gjør politikerne bedre i stand til å sette agenda selv utenom lokalavisa. Det kan gjøre velgerdialogen, og i sin tur politikken, bedre. Vår gjennomgang av Frogns 31 politikere viser at svært få bruker denne muligheten aktivt. Med unntak av ordfører Thore Vestby (H) og Venstre-politiker Erik Lundeby, så er de stort sett passive brukere eller fraværende.

Vi skal imidlertid huske på at de fleste lokalpolitikerne, i motsetning til stortingspolitikerne, skjøtter sine verv på fritiden. Saksdokumentene er ofte store og møtene lange, noe som kan medføre at mange føler at de bruker mer enn nok tid på politikken fra før, om de ikke også i tillegg skal blogge, tvitre og skrive statuser.

Lære av andre
Manglende tilstedeværelse kan imidlertid også bero på at man ikke helt vet hvordan disse kanalene kan brukes på en hensiktsmessig måte i politisk sammenheng. For hvordan kan egentlig en lokalpolitiker bruke Facebook til politisk kommunikasjon?
– Vi trenger et kurs, utbrøt en av seminardeltakerne.

En fin læringsvei å gå, kan være å la seg inspirere av hva andre lokalpolitikere gjør. La oss derfor ta et par, små eksempler på hvordan dette kan gjøres.

Atle Kvåle
I Fusa kommunestyre i Hordaland sitter Atle Kvåle som representant for Ap. Han er varaordfører i kommunen. På sin Facebook-profil har han kontinuerlig dialog med både egne og andres velgere. Tidligere i år fremmet han forslag om at privatiseringen av kommunale veier burde utsettes.

Gjennom en liten Fb-oppdatering på et par setninger informerer han både om saken, støtten han fikk fra flertallet i formannskapet og eget syn.

I kommentarfeltet kommer både støttende innspill, tilleggspoeng og motbør. Atle bidrar her selv aktivt slik at det blir en god dialog.

På denne måten er Facebook-profilen blitt en arena der Atle, med en personlig vri, kan dele informasjon han mener er viktig fra sitt politiske virke, og der hans Fb-venner tilfører ham poeng og perspektiv han trolig ellers ikke blitt tilført. Denne gjensidigheten (tilføre + bli tilført) kan gjøre ham til en bedre lokalpolitiker og Fb-vennene mer opplyste om det lokalpolitiske i Fusa.

Ivar Johansen
Et annet eksempel på hvordan nye medier kan brukes til velgerinvolvering er Ivar Johansen. Han sitter i Oslo bystyre for SV. Ivar har bl.a. en strålende blogg som er vel verdt en titt.

For noen uker siden funderte han over om han skulle søke gjenvalg. Han ba sine Fb-venner om råd til hva han skulle svare nominasjonskomiteen.

Kommentarfeltet formelig flommet over av støttende meldinger, både fra folk innenfor og langt utenfor eget parti, som ba han stå på videre fordi de mente at han gjør en strålende jobb i bystyret. Å oppleve at det man gjør blir verdsatt, er like viktig for politikere som oss andre. Trolig har flere lettere for å gi denne type ærlig ros på en Fb-side, noe som kan gi lokalpolitikere god støtte i tider der man ellers kanskje møter mye kritikk, eller der man funderer over sin videre politiske vei.

Spam?
Dette ser jo fint ut, tenker kanskje noen av lokalpolitikerne som leser dette. Men problemet er at Fb-vennene mine ikke orker så mye politikk! Kanskje noen av dem ser på min politiske informasjon og betraktninger som spam? Og det jeg legger ut av politisk stoff oppnår lite engasjement. Det er noen av det motforestillingene vi har møtt, motforestillinger som både er gode og relevante.

Bruker man Fb-siden sin også politisk, så er det neppe noen god ide å pøse på med politisk stoff hver eneste dag til folk som er sånn passe eller lite interessert. Det går heller an å balansere mellom «private» oppdateringer to-tre ganger i uka og en politisk.

Bestem mottaker
Å ta i bruk Facebooks funksjon for hvem som skal se statusen, er en annen løsning på «spam-problematikken». Klikker man på «Offentlig» nederst i statusfeltet, og deretter «Egendefinert», så kommer det opp ulike alternativer for hvem som skal være mottaker. Her kan du bl.a lage deg lister f.eks. av typen «Familie», «Venner», «Kolleger», «Politisk interesserte». I stedet for at alle de politiske statusene dine blir synlige i feeden til alle Fb-venenne dine, så kan du dermed tilpasse ulike typer statuser til de som er interessert.

En annen løsning for å skille det private stoffet fra det politiske, er å lage en «Side». Fordelen er at man ikke trenger gjensidig godkjennelse av vennskap, den ligger åpent for alle slik at man kan få innspill fra flere og man kan annonsere innhold slik at synligheten blir sterkere.

For ordførere og enkelte andre lokalpolitiske ledere som det er mest interesse rundt, bør dette være en høyaktuell løsning. For det jevne kommunestyremedlem, så kommer man trolig langt med å bruke privatprofilen sin mer hensiktsmessig.

Har du tips til gode lokalpolitikere på Facebook eller i andre sosiale medier?