Sosial Giske-kommunikasjon

GiskeStream

Politikerne lærer seg å sende direkte på Facebook. Mens rådmannen direktesender alt på kommunens Facebook-side.

Kommune-Norge digitaliseres. Målet er å sette innbyggerne i sentrum. Utviklingen øker behovet for sosial kommunikasjon. Giske kommune integrerer nå verktøyet som en del av både det administrative og politiske arbeidet.

Demokrati, likeverd, deling og åpenhet er fire viktige verdier som hensiktsmessig bruk av sosiale medier kan bidra til å styrke. Dette er verdier som i økende grad vil forventes at også kommune-Norge gjennomsyres av i den digitaliseringsfasen som man nå er inne i. Mer maktdeling og kollektiv samhandling vil kunne være positive konsekvenser av dette, til beste både innbyggerne.

8 000 av innbyggerne våre bor i Giske kommune, fordelt på de fire øyene Giske, Vigra, Godøya og Valderøya. Kommunesenteret ligger på Valderøya, og administrasjonen ledes av rådmann Marit Elisabeth Larssen.

KrF har vært største parti her ved de sju siste valgene og har ordføreren i Harry Valderhaug, tross nedgang sist. Venstre er nest størst og har varaordføreren i Britt Giske Andersen. Det politiske landskapet utgjøres ellers av Ap, Høyre, Tverrpolitisk liste, Frp og Senterpartiet. Kommunestyret består av 23 mennesker med tilhørighet i ett av disse sju partiene/listene.

GiskeWorkshop

Byråkratene grubler over mål, målgrupper og bruk av sosiale medier

Hvordan kan politikere og administrasjon bruke sosiale medier til å få til bedre internt samspill og styrke innbyggerdialogen? Det spørsmålet har jeg, sammen politikere og byråkrater, ønsket å finne praktiske svar på, og vi har valgt å fokusere på Facebook og Twitter i starten.

Målsettinger og målgrupper
To workshops om sosial kommunikasjon er gjennomført i juni; en for administrative ledere og en for politikerne. Her kom det fram at en del målsettinger er felles: Ønsket om et godt tjenestetilbud, at Giske skal bli en enda bedre kommune å bo i, innbyggerdialog og et levende lokalmiljø.

Politikerne hadde i tillegg noen spesifikke målsettinger, litt avhengig av hvilket parti man tilhører. Venstres representant nevnte f. eks at tjenestetilbudet må målrettes mer for å tilfredsstille den enkeltes behov bedre. Mens en representant fra Tverrpolitisk liste, en liste som i noen grad er bygd på utbrytere fra Høyre, mente at bedre økonomistyring av kommunen er helt nødvendig for å nå de målene man har satt seg.

Innbyggerne er en naturlig målgruppe for kommunikasjonen. Men innbyggerne kan deles inn etter alder (ung, middelaldrende, eldre), eller etter hvilken øy man er bosatt på eller etter sektor (helse, skole etc). En form for inndeling kan være lurt for å kommunisere mer segmentert og utvikle innhold som treffer bedre. Også andre målgrupper er viktige for Giske for å nå målene man har satt seg: Næringsliv, nabokommuner, statsforvaltning og fylkes- og rikspolitikere samt turister ble nevnt.

Facebook er en nøkkel
Kommunikasjon på Facebook kan være en viktig nøkkel både for administrasjon og politikere. Mange i målgruppene befinner seg på denne kanalen. Kommunen har hatt en åpen Facebook-side i et par år. Over 1800 har «likt» siden, det utgjør en høy andel av innbyggerne sammenlignet med andre norske kommuner og viser at det finnes stor interesse for å følge en slik side.

Facebook-siden har formelt sett hatt en «åpningstid» kl 8 – 15.30 på hverdager. Åpningstider fungerer ikke på Facebook hvor folk forventer svar også etter kl 15.30. Derfor har man nå erstattet åpningstiden med «Alltid åpent». Administrasjonen, som ikke har noen kommunikasjonsavdeling, diskuterer nå hvordan de kan følge opp henvendelser i helgene, et vaktsystem med rullerende «helgevakt» er en løsning.

Vi definerte fem forbedringspunkter på Facebook for Giske kommune å jobbe langs, ut i fra de mål som er satt:
– Visualisere mer. Bruke gode bilder og videoer. Streame hendelser.
– Invitere innbyggerne mer. Still spørsmål: Vil du komme? Hva synes du?
– Gå i reell dialog med folk. Svare raskt på henvendelser og delta i kommentarfeltet.
– Mer kanalunikt innhold. Mindre lenker til egen nettside, mer eget Facebook-stoff.
– Få bort den byråkratiske tonen, forenkle språket og ha et noe mer uformelt preg.

Visualisering
Kommunen er nå i gang med å sette ut dette i praksis. Videoer har blitt en viktigere del av kommunikasjonen, og kommunen merker at visuell kommunikasjon engasjerer mer. Man sender direkte fra hendelser, og man varierer ved også å legge ut små snutter. Det svares konkret og raskere på spørsmål fra innbyggerne og andre følgere. Og det brukes bilder som viser kommuneansatte i arbeid som er viktig for innbyggerne og i møter mellom mennesker.

Det er mye å jobbe med fortsatt; systematisere og forankre kommunikasjonen i organisasjonen ytterligere, ta bedre bilder, få til sikrere nettilgang ved streaming, bedre lyd ved videoer og jobbe med konkrete elementer som kan bidra til å involvere innbyggerne mer i den løpende prosessen.

Men kommunen har kommet langt på kort tid gjennom sterk vilje og gjennomføringsevne.

GiskeLæring

Elever lærer opp administrasjonsledere i bruk av tankekart

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er også på gang en omstilling når det gjelder hvordan man tenker og jobber med saksbehandling. Trolig vil innbyggere i økende grad ønske å få svar direkte på Facebook når de henvender seg der om sine saker. Kommunen jobber derfor nå med å konkretisere hva som er mulig å svare på her av enklere saksbehandling, og innenfor sine juridiske rammer.

Rådmannen på Twitter
Personlig kommunikasjon er ofte mest interessant for mottakerne. Derfor er det en fordel at man bygger personprofiler slik at kommunen har mer enn bare en kommunekonto å spille på.

rådmannTw

Det er ikke mange rådmenn som er på Twitter. Men Marit Elisabeth Larssen går nå foran – kommer andre etter?

Rådmann Larssen har lenge hatt en Twitter-konto, men hun har ikke framstått som en rådmann utad. Tiden var nå inne for henne for å ta dette spranget, åpne opp og fronte også utad på Twitter at hun er rådmann. Her formidler hun nå noe av det som skjer i hennes rådmannshverdag, med et særlig fokus på ny teknologi, hun ber om innspill fra andre tvitrere og deltar i det løpende ordskiftet. Vi diskuterer nå om hun også bør lage en åpen Side på Facebook.

Flere andre i administrasjonsapparatet er i ferd med å etablere seg på Twitter. Som kultursjef Frode Synnes,  rektor ved Vigra skule Åse Elisabeth Skjærseth og nestleder i Valderøy omsorgsdistrikt, Karianne Hlidremyr. Kan disse ta en posisjon på sine respektive felt og formidle litt av det som skjer innefor sektorene i kommunen, så vil det styrke kommunens kommunikasjon totalt sett og bidra fint i retning mer åpenhet og kunnskapsdeling.

Politikk og administrasjon henger sammen i en kommune. Det er politikerne som er folkevalgte, og de er også administrasjonens overordnede. Men bortsett fra ordføreren, består lokalpolitikerne i Giske av mennesker som driver med politikk på fritiden sin, i likhet med de fleste andre kommuner. Dette kan skape et skjevt maktforhold i favør administrasjonen både når det gjelder forberedelse av saker og iverksetting av vedtak. Noen ganger oppleves det slik at administrasjonen forbereder saker som så en del politikere uttaler seg kritiske til. Er det mulig å snakke hverandre opp i stedet for ned? Hvordan få til et bedre samspill mellom administrasjon og politikere? Og hvordan kan innbyggerne i større grad involveres i disse prosessene?

Lokalpartienes Facebook-sider
Det er ikke noe entydig fasit på slike viktige spørsmål. Men også for politikerne er Facebook en kommunikasjonsvei å gå. Alle de sju lokalpartiene i Giske har egne Facebook-sider. Interesse og engasjement er noe varierende; fra noen titalls likes på sidene til Tverrpolitisk liste og Senterpartiet, via 100-200 på sidene til Ap og KrF til rundt 300 på sidene til Venstre, Høyre og Frp. De tre sistnevnte har da også kommet lengst med å produsere bra innhold, her har de øvrige partiene både noe å lære og bli inspirert av. Men generelt kan alle partier jobbe mer med å aktivisere partisidene sine og finne fram til en god miks av virkemidler (tekst, bilder, videoer) og innhold.

GiskeVenstre

Giske Venstre bruker her sin Facebook-side til å formidle noe av innholdet i et lokalt møte. Samt fremme menneskene som møtte opp.

Det er flere ting som slike partisider kan brukes til. F. eks:
– Styrke samspillet med kommunen. Bidra til å få ut informasjon enten det er valg,
kommunestyremøter, formannskapsmøter, arrangementer eller annen info.
– Informere velgerne om hvilke standpunkt man har i ulike saker.
– Involvere velgere og partimedlemmer til å delta i utformingen av politikk og gi
løpende tilbakemeldinger på det som vedtas og iverksettes.
– Ha velgerdialog.
– Bygge intern entusiasme i partiet.
– Sette agenda med egne saker.

Et godt eksempel på det siste er Giske Høyre som streamet stortingsrepresentant Helge Orten sin innledning om samferdselspolitikk på et åpent møte i partiet. Og som brukte notat-funksjonen og formidlet sitt leserinnlegg i Sunnmørsposten om innbyggerdialog også på Facebook og fikk god spredning der gjennom mange delinger.

Harry

Ordfører Valderhaug sin første status på åpen Side

Ordføreren lager Side
Ordfører Harry Valderhaug har lenge hatt en privat Facebook-profil. Der har han blandet det private, enten det nå er grilling, soling av legger eller familiemiddag, med sitt politiske virke. Han ble utfordret til å lage en Side hvor han tydeligere markerer seg som ordfører. En utfordring han responderte raskt på, så nå er han i full gang med både direkteoverføring fra fylkestingsmøter, formidling om politireformen og svare på spørsmål om økonomien i kommunen m.m.

Fordelen med en slik Side er at den er mer åpen og tilgjengelig for folk som ikke ønsker å være «venner» med ham, og han kan formidle mer av det politiske som han holder på med. Side gir også noen andre fordeler i form av mulighet for å fremme statuser, samle data og skaffe seg innsikt om hvem følgerne og velgerne hans er – en innsikt som kan brukes til å utvikle seg som politiker og utvikle mer og bedre politikk sammen med dem.

Tørre være politiker
Politiske Facebook-sider kan også være noe å vurdere for varaordføreren og de mest profilerte gruppelederne. Men for de aller fleste lokalpolitikere er det trolig nok å ha en personprofil. Her er vi ved en kjerne: Skal kommunen lykkes med å nå bedre fram og komme i kontakt med flere, så ligger mye av potensialet i at flere lokalpolitikere tør/vil bruke personprofilene sine til å dele politisk stoff og invitere til innspill omkring dette.

De må kort sagt tørre å være tydeligere lokalpolitikere på Facebook. Tørre å formidle noe av det som skjer i kommunestyrene og i de politiske prosessene, tørre å fortelle om hva du og ditt parti mener og applaudere alle som kommer med konstruktive ideer og god diskusjon. Her gjelder det å finne en balanse mellom å formidle noe av sitt politiske engasjement uten at det blir for mye for følgerne – følgere som jo stort sett ikke er like politisk interessert som politikeren er. Mitt generelle inntrykk er likevel at mange er litt for redde for akkurat dette, mange følgere «tåler» trolig noe mer politikk enn det som faktisk deles. Et lite triks for å kanalisere den politiske informasjonen, er å lage seg lister over Facebook-vennene sine og skreddersy statuser ut i fra deres interesser.

Frps gruppeleder, Ina Giske, er et eksempel på en lokalpolitiker som tør formidle sitt ståsted og noe av det hun er med på som lokalpolitiker. Og det er mange slike eksempler, men vi bør få enda flere, både i Giske og rundt omkring i vårt ganske land, hvis mer av potensialet for åpenhet og innbyggerdialog skal utløses.

Ina

Giske Frps leder Ina Giske er stolt av å ha fått gjennomslag for en sak nasjonalt. Og løfter fram ungdomsrepresentanten som hadde ideen.

For den enkelte lokalpolitiker er også selv ansvarlig for å formidle, dette kan og bør ikke overlates kun til kommunen eller til lokale medier. Sett agendaen selv!

Oppsøke andre arenaer
Et annet, viktig poeng er at lokalpolitikerne bør bli flinkere til å oppsøke arenaer der folk befinner seg. For folk kommer ikke alltid til deg. I Facebook-sammenheng kan slike arenaer f. eks være grupper.

«Engasjert i Giske» (med snaut 800 medlemmer) og Valderøyas venner (1100 medlemmer) er to eksempler på grupper som lokalpolitikerne bør følge med på og delta i. Fordelen med en gruppe er at strukturen er flat, i motsetning til profil og Side hvor den som administrerer er mer dominerende. Grupper kan derfor være et fint utgangspunkt for likeverdig debatt.

GunnarOlav

Gunnar Olav Morsund (Tverrpolitisk liste) lufter en av sine hjertesaker, bedre økonomistyring, i gruppen «Engasjert i Giske» og får god respons.

Twitter
Twitter bør være en svært aktuell kanal for lokalpolitikere. Både den meningsbærende kommunikasjonsformen og brukerne, som bl. a er mange opinionsledere og journalister, bør egne seg godt til temaer som lokalpolitikere tar opp. Kun Høyres gruppeleder Trude Fjærli Giskås tvitrer aktivt. Hun har valgt å spisse sine tweets på to områder:

TrudeTweet

Giske Høyre sin leder, Trude Fjærli Giskås, tvitrer et utsagn av partikollega Stig Ove Voll som hun synes er bra.

1) HR og ledelse – i kraft av hennes arbeid som HR-leder i helseforetaket Møre og Romsdal.
2) Politikk – i kraft av sitt lokalpolitiske arbeid i Giske.

En slik inndeling er fornuftig og virker klargjørende fordi det blir tydeligere hva hun kan bidra med og samtidig oppfatter mottakerne bedre hvem hun er og hva de kan forvente av henne på Twitter.

En annen i Høyres partigruppe, Kenneth Langvatn, har også Twitter-profil, men er foreløpig lite aktiv. Sven Inge Molnes (H) har nå også laget Twitter-profil, og har startet friskt. Det samme gjelder Ina Giske (Frp).  Også varaordfører Giske Andersen har hatt Twitter-profil en stund, men har brukt den lite. Ordfører Valderhaug har også hatt en passiv profil lenge. Han har nå fått bort «egget» i profilbildet og kommet i gang med bruken. Kan vi klare å inspirere disse seks ytterligere, og kanskje plusse på med et par-tre til i kommunestyret, så har vi en fin gruppe lokalpolitiske Giske-tvitrere som kan bidra til å sette agenda på Twitter. Vi diskuterte bl.a. å lage en egen hashtag (#) for kommunestyremøtene slik at tweetene blir søkbare, og etter inspirasjon fra Bergen bystyre #BeBy og tilsvarende tagger i andre kommunestyremøter. Vi laget #GiskeK og skal nå oppfordre til at både lokalpolitikere og andre interesserte bruker denne i forkant, under og etter møtene. For formannskapsmøtene laget vi hashtagen #GiskeF.

Hvem kan være interessert i å følge lokalpolitiske tweets fra Giske? Foruten velgere, så kan journalister være en mulig gruppe. Dermed er det en ide å identifisere hvilke journalister som dekker Giske kommune og om de er til stede på Twitter. Sunnmørspostens Marius Rosbach er ett eksempel på en slik journalist, og her kan det jobbes dypere med å finne flere og evt tagge dem inn når det er noe av særlig journalistisk relevans som formidles. Kanskje vil det også bli laget saker i avisen som et resultat av tweets, i så fall kan en få til et fint samspill mellom sosiale og tradisjonelle medier som kan styrke hverandre.

Streaming
Giske kommune streamer alle kommunestyremøter. Men kameraene er fastmonterte og sendingen blir statisk og kanskje noe kjedelig. Hva kan gjøres for å sprite opp? Kanskje kan man lage en liten «ballkong» i kommunestyresalen og la et par originaler kommentere underveis, foreslo en. Noe ala Muppet Show. Kanskje vi kan gjøre noe med plasseringen av representantene for å løse opp, sa en annen. Kanskje vi kan kjøre Facebook live i stedet innimellom, foreslo en tredje. Ideene myldret.

Og hva med formannskapsmøtene? De er jo åpne – bør disse også overføres? Gruppemøtene i partiene? Lokallagsmøtene? Nominasjonsmøtene? Mulighetene er enorme.

Digitalisering og sosial kommunikasjon
Politikerne og administrasjonen i Giske er nå i full gang med å gripe noen av disse mulighetene som dagens teknologi gir for å åpne de lokalpolitiske og administrative  prosessene. Det gjelder å finne en bruk som er hensiktsmessig. En fellesnevner for arbeidet er å sette innbyggerne og velgerne i sentrum. Det utfordrer den tradisjonelle måten å tenke på, men det er nettopp hva digitalisering av offentlig sektor og sosial kommunikasjon handler.

2 tanker om “Sosial Giske-kommunikasjon

  1. Synst denne oppsummeringa og gjennomgangen er god og dekkande for det vi har starta på. Giske kommune vil stå fram som meir open og vil oppleve at dette skaper nysgjerrigheit og ei positiv merksemd rundt arbeidet vårt. I positiv legg eg at fleire vil engasjere seg både via digitale medier og på våre opne folkemøte, ikkje at vi unngår kritikk.

    Sjølv merker eg at eg endrer tankesettet mitt når eg må tenkje at vi skal opne opp. Eg tenkjer oftare på om sakene vi drøfter internt er av offentleg interesse og eigna til streaming eller publisering på annan måte – sjølv om saken er under førebuing. Dette er ei interessant reise. Oppfølging over noko tid vert viktig for at nye rutine og nytt tankesett skal setje seg som dagleg praksis. Sist, men ikkje minst – det er viktig å halde på overtid også med oppfølging slik at vi klarer å breidde ut denne måten å jobbe på.

  2. Ja, åpenhet endrer tankesett, Marit. Til det bedre, tror jeg. I en kommune gjøres det hver dag interessante ting for innbyggerne å få et innblikk i. Jo mer man åpner for innsyn, jo lettere blir det å få til innbyggerinvolering og utvikle kommunen sammen. Det betyr ikke at alt bør foregå i full offentlighet. Men mye kan egner seg godt, også områder man kanskje ikke har tenkt på. Det blir spennende å følge opp videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.