Rådmannen. Ofte har han (eller hun) et dårlig rykte. Kommuneadministrasjonens øverste sjef går ofte for å være en gnieraktig person som sier nei til gode formål. Rådmannsvelde er blitt et begrep, et negativt ladd begrep.
Vi ser ikke så mye av det rådmannen gjør. Rådmannen er langt mer usynlig enn ordføreren. Og det bør han være, han er jo byråkrat. Men er han for usynlig? Sitter redselen for å overglanse ordføreren så sterkt i, at rådmennene ikke tør også på områder der de godt kunne vært mer åpne?
Unntaket Tore
Vi har ikke svarene, men vi tror det kan være vel verdt å reflektere litt rundt slike spørsmål. For rådmennene har i dag helt andre muligheter til å gi lokalsamfunnene våre et bedre innblikk i hva de holder på med. Nye kommunikasjonsverktøy som blogg, Facebook, Twitter og Instagram gir dem disse mulighetene. Mulighetene som norske rådmenn i dag stort sett lar være å bruke. Det finnes imidlertid noen få unntak. Rådmannen i Lunner er et slikt unntak. Tore Andresen heter han. Han har en blogg. Den 18. mars i år skrev han følgende på den:
«Slik kommunene er konstruert tenker jeg at man har en sum penger tilgjengelig som skal brukes på de innbyggerne som til enhver tid er i kommunen. Det gir at man i utgangspunktet hverken skal gå med overskudd eller underskudd. Nå er det jo slik at det er stor aktivitet på mange områder i Lunner, og det vil alltid være uforutsette hendelser og forandringer som vil påvirke ressursbruken. Derfor vil vi styre mot et avvik på 0, med mulighet for et positivt avvik. Underskudd er ekstra utfordrende fordi det må dekkes inn i den planlagte driften i samme år, og krever en hurtig omstilling til lavere aktivitet.»
Bra Tore! Her gir du et innblikk i en rådmanns tanker om budsjett. Tanker som vi ellers aldri leser i de tradisjonelle mediene. Tanker som vi har godt av å lese. Fordi de er dine. Og fordi det tilfører oss kunnskap.
Samme dag skrev du noe enda viktigere:
“En medarbeider som har det bra på jobb, gjør en god jobb”
Jeg syntes det var viktig og godt sagt av Jenny Hemstad, Utviklngskoordinator i Lunner kommune.
Å løfte fram andre medarbeidere i kommunen din. Å åpent dele noen av dine tanker. Å gi oss et glimt av hverdagen – det kan en rådmann gjøre! Enten det nå er i en tekst i en blogg, som her, eller et bilde på Facebook eller Instagram. Men det utfordrer noen etablerte tanker, for rådmenn og omgivelsene er jo ikke vant med at det kan gjøres på denne måten.
Mer åpenhet er mulig!
Fredag 20. september diskuterte vi disse tingene, og mye annet, med en pilotgruppe bestående av rådmennene i kommunene Høyanger, Rygge, Nesseby, Dyrøy, Flora, Gloppen, Åsnes, Skiptvet og Øygarden. Møtet tilførte oss flere interessante tanker om den hverdagen som rådmennene lever i. Og vi la fram våre tanker og ideer til mennesker som nok var en smule skeptiske, men mest av alt nysgjerrige. Det siste er faktisk et meget godt utgangspunkt.
Vårt håp er at denne dagen på Rena kan ha sådd et lite frø som gjør at når disse rådmennene er tilbake i sin hverdag, så blir de sosiale medieildsjelene som garantert finnes i deres kommuner, møtt med enda mer nysgjerrighet enn før. Samt at det sniker seg inn en aldri så liten tanke om jeg kan faktisk gjøre noe selv også.
Åpnere rådmenn er mulig! Og bra.
Her kan du ta en titt på vår presentasjon:
Heisann, Cecilie og Svein Tore!
Som dere vet har jeg jobbet med og for kommuner i flere år. Derfor blir jeg svært så nysgjerrig på om dere har belegg for følgende påstand dere innleder innlegget med, eller om det retten og sletten er ren og skjær synsing:
<>
Om det er basert på reell forskning er det svært interessant. Setter i så fall stor pris på kildehenvisning.
Ha en fortsatt fin torsdag,
mvh
Alf Tore
Forsøker igjen – sitatet fallt ut:
Heisann, Cecilie og Svein Tore!
Som dere vet har jeg jobbet med og for kommuner i flere år. Derfor blir jeg svært så nysgjerrig på om dere har belegg for følgende påstand dere innleder innlegget med, eller om det retten og sletten er ren og skjær synsing:
«Rådmannen. Ofte har han (eller hun) et dårlig rykte. Kommuneadministrasjonens øverste sjef går ofte for å være en gnieraktig person som sier nei til gode formål. Rådmannsvelde er blitt et begrep, et negativt ladd begrep.»
Om det er basert på reell forskning er det svært interessant. Setter i så fall stor pris på kildehenvisning.
Ha en fortsatt fin torsdag,
mvh
Alf Tore
Hei
Innledningen bygger primært på det faktum at begrepet rådmannsvelde jevnlig brukes i den offentlig debatten. Begrepet er negativt ladd og de som bruker det viser ofte til at rådmannen overstyrer politikerne og er for hard i klypa når budsjettene legges fram.
I min tid som seminarleder i statsvitenskap diskuterte vi bl.a. argumenter for og i mot et slikt velde i kurset «offentlig politikk og administrasjon». Argumentene for rådmannsvelde er bl.a. at rådmannens budsjettinnstillinger i stor grad følges i den politiske behandlingen, at lederarbeid oftere organiseres i integrerte team rundt rådmannen og at økende saksmengde gir byråkratene og rådmannen økt innflytelse.
Forsker Harald Baldersheim («Ledelse og innovasjon i kommunene») er blant dem som drøfter disse spørsmålene.
Takk for svar!
Slik jeg forstår ditt svar har ikke du og Cecilie belegg eller kildegrunnlag for
påstandene dere innleder dette blogginnlegget med.
Dere innleder som følger:
«Rådmannen. Ofte har han (eller hun) et dårlig rykte. Kommuneadministrasjonens øverste
sjef går ofte for å være en gnieraktig person som sier nei til gode formål. Rådmannsvelde
er blitt et begrep, et negativt ladd begrep.»
Dersom det finnes faktisk belegg/kildegrunnlag for de følgende tre påstandene dere hevder
– er er jeg takknemlig dersom du publiserer disse i kommentarfeltet:
Påstand 1:
«Rådmannen. Ofte har han (eller hun) et dårlig rykte.»
Påstand 2:
«Kommuneadministrasjonens øverste sjef går ofte for å være en gnieraktig person som sier
nei til gode formål.»
Påstand 3:
«Rådmannsvelde er blitt et begrep, et negativt ladd begrep.»
Vennlig hilsen
Alf Tore Meling / @alftore
Rådmannsvelde brukes ofte som et begrep i den offentlige debatten – det er da velkjent? Et søk på «Rådmannsvelde» i A-tekst gir 100 treff de siste 5 årene: https://web.retriever-info.com/services/archive.html
Og leser man artiklene, så ser man at de som tar begrepet i bruk, ofte er opptatt av de elementene som jeg pekte på i svaret mitt ovenfor: Kutt i velferdstilbud og overstyring. Altså at rådmannen er for mektig, etter deres oppfatning. Dvs at begrepet er negativt ladd. Denne framstillingen av rådmannen, ikke minst i lokale medier, er med på å gi rådmannen et dårlig rykte i noen kommuner. Selv om det selvsagt er nyanser og også andre opppfatninger ute og går om rådmannen.
Flere forskere har opp igjennom årene interessert seg for denne tematikken. Jeg viste til Harald Baldersheim i stad ( f.eks. «Rådmannen – frå politisk embetsmann til lojal» i boken «Ledelse og Innovasjon»).
Jan Fridthjof Bernt er en annen (Politisk ledelse og tilsatt administrasjon. Punkt 2 Særskilt om administrasjonssjefens stilling).
Terje P Hagen («Rådmannsvelde eller flertallsstyre» i Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift) en tredje.
Men viktigere er etter mitt skjønn å diskutere hvordan rådmannen kan bruke de nye kommunikasjonsverktøyene på en god og hensiktsmessig måte i sin hverdag. Jeg tror mer åpenhet er veien å gå, og noen få er fortjenestefullt nå i ferd med å gå foran i Kommune-Norge. Andre vil snart følge etter, og det er bra! Eller hva tror du? 🙂