Delingsøkonomi

DeleØkonomiEr det mulig å snakke om delingsøkonomi uten å diskutere Uber vs tradisjonell taxinæring? Går det an å reflektere fritt over hva maktskiftet i kundens favør innebærer for samfunnet vårt, og hva vi kan gjøre for bedre å legge til rette for deletjenester?

MESH 31. mars gjorde vi et forsøk på dette. Selv fikk jeg i oppdrag å lede og moderere denne debatten. Jeg startet med å trekke en statsvitenskaplig og filosofisk linje tilbake til maktfordelingens far; Montesquieu. Han levde på 1700-tallet under en eneveldig hersker i Frankrike. Montesquieu advarte mot at maktkonsentrasjon avler maktmisbruk. For å sikre frihet, bør makten i stedet spres. Statsmakten bør deles i tre: Lovgivende, utøvende og dømmende organ. Han var forut for sin tid, hans tanker ble førende for utvikling av demokratier og mye av statsforfatningen vår er tuftet på hans tanker den dag i dag.

Maktskifte
I dag er vi i ferd med å dra de tankene enda mye lenger. Ny teknologi, nye kommunikasjonsformer og menneskers ønske om å dele tjenester og opplevelser med hverandre, skaper grobunn for en gjennomgripende maktspredning. Stormberg-sjef Steinar Olsen karakteriserer det slik i sin bok «Stormberger«:

Før gjorde vi det vi trodde var best, nå følger vi i mange tilfeller det kunden mener er best. Det er et skifte i makten, et skifte ikke alle bedrifter har fått med seg, men et skifte som vi liker og som vi er en del av. Bedrifter kan ikke lenger fortelle forbrukerne hva de skal like, kjøpe og bruke. Det er forbrukerne som forteller oss hvordan de vil ha det.

Ledige ressurser utnyttes
Espen Grimstad, som bl.a startet opp deletjenesten Transfercar, trakk opp et historisk bakteppe for utviklingen av delingsøkonomi. Han pekte på framveksten av den industrielle revolusjonen og fram til dagens digitale revolusjon.
– Stadig bedre muligheter for spredning og deling av informasjon mellom brukere, og bedre matching mellom tilbud og behov, har effektivisert og senket transaksjonskostnadene. Dette har gjort at en del varer og tjenester har blitt gratis eller svært billig. Eiendeler som står ubrukt mesteparten av tiden, har blitt langt enklere å dele og leie ut.

Noen hevder delingsøkonomi er tåketale, at vi egentlig snakker om franchise. Hva vil du si til dem?
– Jeg vet ikke om delingsøkonomi er det beste begrepet. Selv er jeg mest glad i det engelske begrepet «Collaborative consumption«. Men det handler, uansett hvilket ord vi bruker, om at ledige ressurser utnyttes, at man deler på dem og at det dermed skapes en gjensidig fordel av bytteforholdet.

Kom for sent, kjørte ned takrenna – men fikk fem stjerner!
Caroline Evjenth Kolbeinsen fortalte om sin opplevelse med frakttjenesten Nimber (tidligere kjent som Easybring).
– Min far og jeg hadde behov for å få fraktet et varelager fra Bergen til Oslo. Jeg sjekket Posten. Når du går inn på deres sider, så spør de: Hvor stort er det? Jeg vet jo ikke. Hvor mye veier det? Jeg ante ikke. I tillegg måtte det pakkes inn, fraktes til Posten i Bergen, og så hentes igjen på Posten i Oslo. Dette er tungvint. Da jeg gikk inn på Nimber, så spørres det i stedet: Får det plass i lommen, i en bag eller i bagasjerom? Klikk. Og så legger du bare inn adressen der det skal hentes og der det skal leveres. Mye enklere!

Hvordan opplevde du tjenesten – fikk du et personlig forhold til den som leverte?
– Ja, det ble en form for vennetjeneste. Det var en superhyggelig fyr. Jeg fikk følelsen av at vi hjalp hverandre. Men jeg fikk ikke plass til alt første gang, så jeg måtte bestille en gang til, og da opplevde jeg kanskje baksiden av medaljen.

Hva skjedde?
– Igjen var det en hyggelig fyr, denne gang fra en profesjonell aktør som brukte Nimber for å få businessen til å gå, som lastet opp alt hos min far i Bergen. Men så tok det så lang tid, og jeg fikk ikke tak i ham på 24 timer. Dette var bl.a et parti med ulltøfler som var av stor verdi. Da han endelig dukket opp, kom han kjørende rett i takrennen på huset mitt. Likevel var det en så god stemning at da jeg ratet ham etterpå, så ga jeg ham fem stjerner.
Hæ?? Hvorfor det?
– Fin fyr, han var grei, vi fikk et personlig forhold og jeg betalte jo veldig lite for tjenesten. Det kostet bare 1250 kr. Med Posten måtte jeg ha betalt 4000 kr. Dessuten fikk jeg bærehjelp.

–  Fra push til pull
Christian Westerberg Thoresen ga oss et innblikk i sin bruk av rengjøringstjenesten Weclean.
– Jeg skulle ha besøk av noen folk dagen etter og fant ut at det burde vaskes hos meg. Men jeg hadde ikke tid til det selv. Da var det bare å gå inn på WeClean og fylle ut et par ting og så var det ordnet. De gir meg en brukeropplevelse som jeg vil ha. Det er enklere og mer fleksibelt enn det de mer tradisjonelle rengjøringsbyråene tilbyr. Dernest er det hvitt. Dette er jo en bransje som har vært uglesett fordi det har vært mye svart arbeid.

Du jobber jo også med kommunikasjon – hva vil du si er det nye med måten man markedsfører seg og kommuniserer på?
– Før drev reklamefolk på med push-baserte budskap: Få det ut til flest mulig og så håpe man treffer noen som responderer. Jeg har jobbet litt med Transfercar og andre start-ups en periode og de har en annen tenkemåte: De tar utgangspunkt i kunden og vil levere noe som kunden vil ha. Dermed blir innholdet det attraktive. Kommunikasjonen går fra push til pull. De dytter ikke noe på deg, men det de har er såpass interessant at kundene kommer til dem. Kommunikasjonen er mer lyttende, dialogbasert og en-til-en.

Hvordan vet du at det vaskes hvitt, ville en tilhører vite.
– Det garanterer Weclean. De har hvit vasking som en del av sin forretningsmodell.
Var betalingen såpass at rengjøreren vil ha råd til å betale forsikring og pensjon?
– Ja, det var bra betaling, repliserer Christian.

Caroline og Christian var enige om at invidualisering av kundetilbud er veien å gå.
– Når vi lander om morgenen i Barcelona, så vil vil ikke vente til ettermiddagen med å sjekke inn på hotellet vi skal være på, fordi hotellet har bestemt det. Da bruker vi heller Airbnb. Når vi vil ha huset vasket kl 20, så bruker vi den leverandøren som kan gi oss det, framholder Caroline.

– Abonnement på mat endrer verdikjeden
Alexander Breivik fikk for halvannet år siden ideen til Lunchfarm. Det er en tjeneste som tilrettelegger for at cateringselskaper kan selge lunch til bedrifter, og bedrifter kan bestille lunch av cateringselskaper.
– Vi lager en software som automatiserer denne prosessen. Ideen var å selge lunch billig. Jeg hentet inspirasjon fra Uber som klarte å kutte transportkostnader med nærmere 50 prosent. Jeg ønsket å gjøre det samme med cateringselskapers pris til bedriftene. Jeg ville selge en trerettes lunch og en boks juice til 75 kr. Det ga noen utfordringer.
Hvilke?
– Marginen var liten, og administrasjonskostnaden stor. Det vi gjorde var å lage et system som håndterer dette automatisk. Adams matkasse og Godt levert var her en inspirasjonskilde siden de har fått folk til å abonnere på mat. Dette gir mye større forutsigbarhet i hele verdikjeden helt ned til gården.

Hva er hovedgrepet?
– Vi har effektivsert informasjonslogistikken for både kunder og kjøkken. Dette er dermed et verktøy for alle brukergruppene. Men vi leverer ikke til privatpersoner for det klarer vi ikke til den prisen. Vi har derfor spesialisert oss på bedrifter som bestiller større volum. Delelemententet ligger i frakten. Frakten pr hode kan bli så lav som en krone eller to.
Hva er tilbakemeldingene fra kundene?
– Maten er helt klart det viktigste. Da vi startet, startet vi med ett kjøkken. Vi mistet ni av ti kunder.. Det måtte vi stoppe etterhvert. Så vi byttet kjøkken og nå beholder vi ni av ti kunder i stedet.

– Handel hos Diesel og WeClean er like trygt
Daniel Harris er tilbyder i Weclean. Han står også i klesbutikken Diesel.
– Jeg trengte jo litt ekstra penger, da. Jeg kommer hjem til folk i private boliger og vasker. Foreløpig har jeg kun vært på forskjellige steder, men etterhvert, når vi får appen opp og stå, så kan det bli også faste. Jeg gjør klart for vask, plugger musikk i ørene mine og flyter igjennom det. Det går raskt og enkelt.

Hvis det er noe galt med buksa som jeg kjøper i Diesel-butikken din, så kan jeg komme tilbake, vise kvitteringen og få en ny bukse eller pengene igjen. Har jeg den samme tryggheten hvis jeg er misfornøyd med vaskingen din?
– Ja. Du vil da trolig rate meg lavt. Og jeg vil komme tilbake til deg og vaske på nytt, uten at du må betale noe for det.

Bilen min står stille alle hverdager
– Jeg har en Volvo X90, sier Stephan Gundersen. Den brukes bare i helgene, for jeg tar trikken til jobb og det er gangavstand for barna mine til skolen. Derfor fant jeg ut at jeg ville prøve ut dette nye konseptet med å leie ut bilen min. Så jeg prøvde Nabobil.

Hvordan fungerer det?
– Jeg legger ut bilen for leie. Så kan folk som er interessert i mitt område, velge om de vil ha den bilen eller andre biler i samme område som andre har lagt ut. Nabobil kommer med et prisforslag, men jeg bestemmer prisen, så blir det opptil kunden å vurdere.

Er det leie pr døgn?
– Det kan være enten dagsleie, ukesleie eller månedsleie. Jeg har nå finansiert både en boks på taket og en pulk gjennom utleie og har bare gode erfaringer.

Hva skjer med forsikring hvis noen låner bilen din og den blir vrak, lurte en i salen på.
– Nabobil har et samarbeid med IF. Det sikrer at utleier får dekket verdien hvis noe skulle skje. Jeg fikk nylig en henvendelse fra en som ville ha bilen min på sin ferie i Danmark. Jeg var da interessert i om den forsikringen dekket andre land. Og det gjorde den – den dekker i hele Europa, sier Stephan.

En dame blant tilhørerne delte en annen opplevelse med oss:
– Jeg har vært Nimber-bruker to ganger. Første gangen skulle jeg til Bergen og la ut i god tid om at jeg har kapasitet til å ta med meg noe for andre. Ingen respons. Nylig skulle jeg sende en kasse til Trondheim, og det gikk smooth som bare det og kostet nesten ingen ting. Kjempeservice! Det viser at verdien av tjenestene avhenger av hvor mange andre som bruker den. Det var for få Nimber-brukere i starten, nå er det flere og dermed fungerer det langt bedre. Forretningsmessig mener jeg vi snakker om nettverkstjenester der verdien ligger i at du knytter sammen kunder. Vi bør derfor kalle det nettverksselskaper og nettverksøkonomi.

Alexander føyer til:
– Enig i at det handler om å balansere tilbud og etterspørsel. Da Uber lanserte i Norge, så var det mange som allerede hadde appen og hadde brukt den i utlandet. Det var i starten derfor langt flere kunder enn sjåfører. Det ble en dårlig brukeropplevelse. Nå er det bedre match.

Hvorfor skal dere i Weclean overleve som konsept i konkurranse med f eks ISS, undret en bergenser
– Nøkkelen er brukervennlighet. Det er enklere for brukerne å bruke oss. Dessuten er vi billigere enn de fleste og vasker hvitt, repliserer Daniel Harris.

– Samfunnsverdier driver oss
I del to av debatten bygde vi på grunnlaget som ble lagt i bolk en og løftet perspektivet til også å omfatte samfunnsmessige implikasjoner. Fem paneldeltakere snakket fra sine ulike ståsteder. Først ut seriegrunderen Kim Haagensen, som står bak Weclean.
– Det var broren min som kom på ideen.
Du rappet ideen hans og startet business?
– Deleøkonomi er bygd på gode verdier og de riktige tingene. Du eier aldri en ide, du kan bare låne den, gi mest mulig energi til den og så vokser den. Broren min er med på dette.

Du kjører Uber, er Airbnb-vert og Weclean-grunder – er det de samme mekanismene om bedre brukeropplevelse som gjelder for alle deletjenester?
– De beste deleideene er bygd på noe veldig ærlig om å dele. De som gjør det best, har en visjon. Vi sitter ikke og tenker at vi skal bli milliardærer. Vi i Weclean tenker at dette er en bra måte å gjøre et svart marked hvitere, det kan gi folk en mulighet for å komme inn i arbeidsmarkedet og integrere mennesker. Det er disse verdiene som driver oss.

Han hadde også sansen for Alexander Breiviks måte å tenke på.
– Hørte du hva han sa? De mistet ni av ti kunder i starten! Men i stedet for å deppe over det, så tenker han: Ok, dette er vi dårlige på – hvordan fikser vi det? Vi ønsker hele tiden å høre hva kunden sier. Vi blir bedre av det. De beste tradisjonelle aktørene er også gode på dette, de har forstått det. Choice er et eksempel.

Tjener du penger på dette?
– Ikke nå. Selv om jeg føler at det går fantastisk. Det er stort fokus på delingsøkonomi nå, og oss som ikke tjener penger, fordi dette jo egentlig handler om innovasjon. Delingsøkonomi er en måte vi prater om innovasjon på.

Hva gjør dere hvis dere feiler, undret en tilhører, hva gjør dere for å få kundene tilbake?
– Når man har et fantastisk produkt, så kommer det som et resultat av at man har lært av alle feilene man har gjort. Tenkemåten vår er slik at når vi går inn og prøver noe og det ikke fungerer, så tenker vi: Flott, da vet vi det. Og så lærer vi av det.

Hva er ditt beste tips til folk som vil starte opp noe?
–  Det viktigste er å virkelig se den personen du skal levere noe til. Du må forstå kunden din. Hvis du går inn i det med tanken om at dette blir bra og hyggelig, og kunden gjør det samme, så er det sjelden at det blir dårlig.

– Dumt å eie noe du nesten ikke bruker
MESH-grunnlegger Anders Mjåset er opptatt av å se delingsøkonomi som et ledd i en utvikling der mer intelligent teknologi vil gjøre at det som det ikke er delemarked for i dag, vil det være marked for om noen år.
– Vi har vært igjennom en automatiseringsfase og kommet over i en fase der nye markedsplasser, koblingsmåter og plattformer oppstår. Delingsøkonomi er en modell i dette systemet, og vi vil se den utvikle seg i takt med at teknologien utvikler seg. I dag er det de store tingene som hus, bil og båt som deles mest. Etter hvert vil de mindre tingene også deles mer fordi logistikk og koblinger blir bedre og systemene mer intelligente.

Utgangspunktet for deling er at det er unødvendig å eie ting uten å bruke det.
– Det er dumt å eie en ting som man bruker en prosent av tiden og ha tingen låst opp til seg selv hundre prosent av tiden. I alle fall tenker jeg slik. Nå har vi teknologi som muliggjør deling.

Men ligger det ikke en stor verdi for mange i nettopp det å eie – å ha noe som er sitt eget?
– Her tror jeg det er et generasjonsskille. De som er vokst opp med internett, har et annet forhold til det å eie. Det å eie noe selv er ikke så viktig, det som er viktig er å kunne ha tilgang på ting og tjenester når man har behov for det. Hvorfor ha tre hytter og tre biler? Jeg vil ha et smartere system.

Anders kunne fortelle at han er blitt invitert inn i et delingsråd som er nedsatt av finansminister Siv Jensen.
– I det rådet er det fire-fem professorer og fire-fem eksperter, og meg, som eneste representant for grunderne. Jeg spurte om jeg ikke kunne få anbefale to eller tre grundere til, for å skape bedre balanse og forankre bedre forståelse for hva delingsøkonomi egentlig handler om i rådet, men det gikk ikke. Vi er i dag for fornøyd med å diskutere hype-ordene og det som er kult rundt det, men vi er kommet for kort når det gjelder å forstå det store bildet.


– Delingsøkonomi gir politikerne et dilemma

Skatteadvokaten Hans Kristian Nygård i KPMG er opptatt av tosidigheten ved skattlegging.
– Skattlegging har positive virkninger. Det finansierer offentlige goder. Men skattlegging har også negative virkninger fordi det er en transaksjonskostnad. Poenget med delingsøkonomien er å redusere transaksjonskostnadene. Demed havner politikerne i et dilemma: Skattlegging finansierer velferd, men kan ødelegge for utviklingen av deleøkonomien.

Han ser for seg fire skatteendringer, som økt betydning av delingsøkonomi, vil føre med seg:
1. Måten en beregner skattepliktig inntekt på og hvordan man avgiftslegger transaksjoner.
2. Innfordring av skattebeløp.
3. Informasjon inn til skattemyndighetene.
4. Hvordan skatt skal betales.

Hvorfor er mange inntekter fra deletjenester skattefrie?
– Det er historisk betinget og henger sammen med at det var en stor byrde for skattemyndighetene å beregne riktig skatt for småbeløp. Det gjorde at de satt en terskel for skattepliktig inntekt. Dessuten har mange deleaktører høyere kostnader enn inntekter, noe som gir dem en skatteposisjon i form av et framførbart underskudd.


– Skatt er infrastruktur

Hva skjer når selskaper opererer i ulike land – kompliserer dette for skattemyndighetene?
– Ja, dette er et av det mest komplekse spørsmålene innenfor skatteretten. Utgangspunktet er at hvis en tjeneste blir levert fra et annet land enn Norge, så vil inntekten ikke være skattepliktig her.

Nygård mener at det er hensiktsmessig å snakke om skatt som en del av infrastrukturen.
– Vi har fast og myk infrastruktur. Den faste består av veier, jernbane og flyplasser og sørger for at transaksjoner av varer og tjenester går så smidig som mulig. Det er lave kostnader knyttet til transport i Norge fordi vi har så gode veier. Den myke infrastruktrukturen er banker, forsikring og skattesystem. Og det politikernes ansvar å legge til rette for at også den myke delen av infrastrukturen vår går så smidig som mulig.


Visepresident i Choice, Bjørn Arild Wisth, åpnet spøkefullt med at han representerer dinosaurene i forsamlingen.
– Vår vurdering er at Airbnb er en fantastisk mulighet. De skaper en formidlingsplattform og teknologi som vi kan lære av. Og vi kan være partnere. Jeg blir jo stadig oppringt av journalister som lurer på hvordan det skal gå med oss nå som Airbnb tar over. Vi ser ikke på det slik i det hele tatt. Vi har levd hånd i hånd med delingsøkonomi i tusenvis av år. Det mest kjente eksempelet var en nybakt familie som sjekket inn i en stall i Betlehem. Historien hadde kanskje vært litt annerledes hvis Josef hadde hatt en app..

– Resepsjonen er flyttet ut i lomma
Bjørn Arild mener konkurranseforholdet i bransjen er helt endret.
– Før hadde vi en produktkonkurranse: Hvem har de fineste hotellene? Hvem har den beste servicen? Hvem har de beste konferansene? Nå handler konkurransen mest om online synlighet. Det har i stedet blitt en distribusjonskonkurranse.

En utfordring for Choice handler om hva de skal gjøre med rommene som står ledig.
– 50 prosent av alle hotellrom i Norge står ledig. Hvordan vi kan gjøre noe med det, er noe vi må gruble på. Men der vi kan lære mest av de nye deletjenester, er å få til den gode, trygge og sømløse gjestereisen. Vi har flyttet resepsjonene ut i lomma på folk via smarttelefonen. Det forventes nå en service lenge før vi går inn hotelldøra.


–  Fantastisk mulighet for deregulering

Abelia-direktør Christine Korme, var glad for at Wisth snakket om muligheter framfor problemer
– Mulighetsrommet er jeg mest opptatt av. Det kan være forsmedelig for etablerte bedrifter når det kommer noe som du aldri har hørt om, og som driver med noe du nesten ikke skjønner noe av, og som folk flokker seg rundt. Men det kan være et signal til de etablerte om det de leverer ikke er bra nok, eller at de ikke dekker den etterspørselen som er ute i markedet. Vi har ikke råd til å si nei til Kim Haagensen og andre som prøver å starte bedrifter. Men vi ønsker en sameksistens mellom de tradisjonelle og de nye.

Ser folk som er i tradisjonelle næringer på de nye deletjenestene som truende, eller er de nysgjerrige på dem?
– Det varierer, det kommer an på hvem du spør. Mange har nok gått fra å være veldig skeptiske til å bli litt bedre kjent med dem og senke skuldrene. Og så er det jo også slik at de bidrar til å bake kaken større. F eks reiselivsnæringen ser jo at flere kommer til Norge som et produkt av Airbnb. Det gir økte muligheter for restaurantbransjen og de som lever av turistopplevelser.

WeClean, Uber og Nabobil er blant dine medlemmer. Hva er de mest opptatt av?
– Skatt haster mest, sier de. Vi må få orden på det slik at den som har deleinntekter umiddelbart vet hva som gjelder. Det hersker noe forvirrig, og det er ulike skattefrie beløp. Dette er et politisk ansvar. Det utvalget som Anders Mjåset og jeg sitter i, ser bare på noe av dette. Siv Jensen kjører et annet og separat løp med skattevesenet. Dette er også en fantastisk mulighet til å deregulere i eksisterende bransjer.

Skatteadvokat Nygård er enig og føyer til:
– Det er tre løsninger på denne skatteutfordringen. For det første så bør formidleren holde tilbake skattebeløpet. Formidleren bør også være den som leverer inn informasjon til skattemyndighetene. Formidleren bør i tillegg være den som betaler inn til skattemyndighetene, gjerne ved hjelp av en skatte-vipps. Jeg vet at Airbnb Amsterdam jobber i disse baner der de både holder tilbake, gir info og betaler.

Christine Korme kom også med en god porsjon skryt til skattevesenet.
– Vi har et heldigitalt skattevesen. Der ligger vi langt framme i verdenssammenheng. Dette kan vi nå virkelig få bruk for. For det bør kunne gjøre det enklere å koble digital betaling opp mot skattevesenet. Det bør også kunne kobles i tid slik at betaling av skatt skjer når betalingen skjer, i stedet for at du ved selvangielsestid skal huske når du leide ut drillen din siste 12 mnd – det blir fryktelig dumt. En app kan løse dette.

Blir idealister grådige?
Innebærer økt grad av deling mellom folk at det blir mindre viktig å tjene penger?
– Når du har fokuset på å skape verdi for kunden, og du har noe som er attraktivt for folk, da kommer penger og suksess etterpå. Du tiltrekker deg kunder, i stedet for å jage kunder, sier Kim Haagensen.

Anders Mjåset – hvor lenge kan dere klare å være idealister? Blir det ikke på et eller annet tidspunkt slik at dere har lyst til å være mer grådige?
– Vi i MESH er helprivate. Grunnen til at vi er det, er at vi er idealister. Vi ønsker ikke at andre skal bestemme hvordan vi gjør ting. Men vi vil tjene penger og bruker private mekanismer for å vokse og utvikle MESH videre. Dette er ingen motsetning, det henger sammen. Jeg fortalte en gang stolt til en politiker at på MESH har vi 350 grundere som samarbeider masse, deler kompteansen sin med hverandre; en hjelper en annen med kontakter, i bytte mot designhjelp. Politikeren repliserte da; du, bare så du vet det – det der er klin ulovlig! Hver transaksjon der skal beskattes..

Deling løser miljøproblemet?
Kan deletjenester være en del av løsningen på miljøproblemet?
– Ja, Nabobil er et veldig godt eksempel på det der det er ressursutnyttelse av biler som står 95 prosent av tiden. Når du etterhvert også får samhandlingsløsninger der folk kjører sammen til nærmeste kollektivknutepunkt, da kan parkeringsplasser i byen frigjøres. Og utslippene vil gå ned, mener Korme.

Det burde vel også være mulig at flere kjører to sammen i en bil inn til byen i stedet for å stå i kø en og en?
– Ja, men da må vi ha en løsning som virker for deg. Når du står opp om morgenen så må du vite at du har en bil tilgjengelig når du trenger den og som bringer deg dit du skal. Den ideen er jo ikke ny, men vi nærmer oss en teknologi der dette kan løses bedre.

Hva med dere i Choice, Wisth, dere lever jo av at folk reiser mye. Samtidig har du en sjef som fronter miljøsaken sterkt. Dere har sparedusjer, men vi må ofte fly for komme til hotellene deres – er ikke dette dobbeltmoralistisk?
– Ja, vi er i reiselivsbransjen. Vi lever av at folk reiser. Det er et behov der som vi dekker. Om det er dobbeltmoralistisk får andre vurdere. Men vi er en del av problemet, så vår oppgave er å gjøre det så miljømessig riktig som mulig.
Hva gjør dere?
– Ja, du nevnte sparedusjene. Vår ambisjon er at det skal være mindre fotavtrykk på våre hoteller enn hjemme hos deg selv.
Men baconet kan du ikke ta fra folk?
– Nei, vi prøvde på det. Det fungerte dårlig. Og det er vel et eksempel på at det er noen ting som ikke forandrer seg så fort.

.

– Jeg pensjonerte meg for litt siden, og solgte alt jeg eide. Når jeg har behov for litt ekstra penger nå, så kontakter jeg Weclean og så spør jeg, kan jeg jobbe litt denne uka for i den neste skal jeg til Italia. Jeg heier sånn på de gutta der, og jeg håper at vi ikke er redd for forandringer, utbrøt en dame i salen, før vi fulgte opp med å snakke mer om konsekvenser for arbeidslivet.

Mer fleksiblert og effektiv arbeidsliv
Blir arbeidslivet vårt mer fleksibelt?
– Ja, jeg tror vi går i den retning. 90 prosent nordmenn har fast ansettelse, 10 prosent har en alternativ tilknytning. Den siste andelen vil øke, og jeg tror ikke det vil være negativt. Samtidig må vi også ha et system som hjelper de som ufrivillig har havnet i den situasjonen, understreker Korme.

Kim Haagensen peker på at bedre teknologi skaper et mer effektivt arbeidsliv.
– Grunnen til at Uber er billigere enn taxi er at taxier ofte står og venter bak hverandre i kø på neste passasjer. Da må de ta betalt av kunden for den døtiden som de har ventet. Mens Uber-sjåfører i stedet får tur på tur på tur pga. bedre kobling mellom tilbyder og kunde. Kunden betaler kun for den tiden hun sitter i bilen. Dette innebærer at sjåfører kan jobbe mindre, de trenger ikke sitte i taxien sju dager i uka. Tenk på samfunnsperspektivet her, folk er mye mer effektive.

Choice er i en bransje med mye uorganisert arbeidskraft – er det en fordel for dere?
– Ikke nødvendigvis. Vår største utfordring er å få tak i arbeidskraft. Det overfører en god del makt fra oss til arbeidstakerne. Vi merker at flere ønsker å jobbe mer fleksibelt; jobbe mer sesongbetont, ha mulighet for å ta lange ferier, og mer intensivt i andre perioder. Lovverket er i dag ikke tilpasset disse behovene hos folk i det hele tatt. Paradokset er jo at hvis du vil jobbe mer, så må du jobbe hos en annen arbeidsgiver. Vi må ha en mye mer fleksibel arbeidsmiljølov, uten at vi rammer arbeidstakerne, understreker Bjørn Arild Wisth.

Kunstig intelligens
Det vi snakker om her er et forstadium for robotisering. Uber kommer til å klekke det virkelig egget når bilene begynner å kjøre av seg selv. Det kommer til å bli ti-gangern av den effekten vi ser ser nå. Det at vi gir tillit til hverandre via en app, uten å møtes ansikt-til-ansikt, er akkurat det maskinene trenger for å gjøre transaksjonene mye billigere, påpeker en tilhører som jobber med kunstig intelligens.
– Robotisering er selvsagt interessant for oss som har 13 000 ansatte og tusenvis av kvadratmeter, sier Bjørn Arild. Rengjøring av rom er et eksempel på et slikt område. Men vi må samtidig bevare den gode gjesteopplevelsen. Fortsatt vil folk som sitter ved et bord ha en god kopp kaffe servert av et menneske. De fleste virksomheter som snakker om big data, har bare big memory. Fordi vi har ikke kunnskap, systemer og algoritimer som er gode nok til at de kan anvendes hensiktsmessig.

Anders Mjåset holder fram at ting vil skje svært fort når det gjelder kunstig intelligens.
– Vi kommer til å forholde oss til jobb og samfunn på en ny måte. Når det digitale gjør veldig mye mer av den mekaniske intellektuelle biten, så kan det endre hvordan vi er mennesker.

– Vi er de siste bileierne
Så fikk mannen som gjorde en utmerket jobb med å løpe rundt med mikrofonen, lyst til å spille inn noe:
– Vi er de siste som eier bil. Fordi så fort vi får automatiserte biler, så er det ikke noen vits å eie dem lenger. Oslo kommune kommer til å kjøpe alle bilene, og så kommer innbyggerne i kommunen til å bruke dem ved behov. Det vil være mye mer effektivt enn i dag. Maskinene vil ta over mer av de tingene som gjør at vi interagerer med hverandre. Men det er kapitalistene som driver det, så spørsmålet er hvordan vi som samfunn vil utvikle det.

Kapitalistene driver det, sier du, men kan det ikke like gjerne bli kapitalismens undergang fordi man ikke lenger er avhengig av å eie produksjonsmidler?
– Google er verdens største datamaskin. Ett Google-søk inneholder like mye datakraft som man brukte på 13 måneraketter under hele Apollo-programmet. Hvis samfunnet er basert på at vi skal tre-fire prosent vekst, hva skjer med de selskapene som er avhengig av den veksten for å lykkes, og hvordan ser aksjonærene, som skal ha igjen pengene sine, på dette?

Heldigital framtid
Hvis vi ser ti år fram i tid – hvor er vi da?
– Jeg er veldig positiv og tror vi blir bedre som mennesker. Maskiner vil hjelpe oss med det, sier Kim Haagensen.
– Skattemessig er vi fulldigitalisert. Det er ingen jobb til skatteadvokater i framtiden, hevder Hans Kristian Nygård.
– 10 år er fryktelig lang tid i våre dager, vi klarer knapt å tenke ett år framover mht. strategi. Distrubisjonen av overnattinger vil endre seg veldig, framholder Bjørn Arild Wisth.
– Det vil være færre folk som selger bøker, folk vil heller bruke tid på å lese dem, spår Anders Mjåset.
– Om ti år har vi digitalisert Norge i mye større grad, inklusive offentlig sektor. Ellers greier vi ikke opprettholde produktiviteten og bevare velferdssamfunnet, avslutter Christine Korme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.