Nykommernes sjanse

Nylig hadde jeg gleden av å lede en valgdebatt på Jessheim. Lokalpartiene i Ullensaker stod for invitasjonen og hadde ansvaret for å få sine toppkandidater til å stille. Først fikk jeg beskjed om at det skulle være åtte deltakere: Anniken Huitfeldt (Ap), Jan Tore Sanner (H), Hans Andreas Limi (Frp), Sigbjørn Gjelsvik (Sp), Abid Raja (V), Ingunn Ulfsten (KrF), Nicholas Wilkinson (SV) og Rasmus Hansson (MDG). På tampen ble det klart at også Silje Kjosbakken (Rødt) skulle inn. Oi, tenkte jeg, dette er (for?) mange og blir veldig krevende å lage en god debatt av. Men vi prøvde. Selv om alle ikke fikk sagt like mye, stoppeklokken er jo heldigvis avleggs, så fikk alle sagt noe om ting de brenner for.

Mange utnyttet tiden de var på Jessheim denne dagen også til noe mer. Flere hjalp lokalpartiene sine på stand, noen pratet med debatt-tilhørere og mange deltakere la i etterkant ut statuser på Facebook og andre sosiale medier. Lengst gikk Abid Raja. Han filmet en 20 sekunders snutt, mens debatten pågikk (!), der han informerte om deltakelsen og at han likte godt de han satt ved siden av (Sanner, Limi og Ulfsten). Videoen ble (potensielt) delt med hans 50 000 følgere på Twitter og 20 000 på Facebook. Raja fikk dermed fram både et personlig og politisk budskap (at Venstre er borgerlig) til mange mennesker, langt ut over de som var til stede.

I Akershus stiller hele 17 partilister ved årets valg. I tillegg til de nevnte ni, er det Helsepartiet, Pensjonistpartiet, De Kristne, Liberalistene, Piratpartiet, Alliansen, Demokratene og Kystpartiet. Selv om hele ni deltakere fikk framført sine budskap i debatten, så var det åtte som ikke fikk delta. Åtte som ei heller som regel blir invitert til andre debatter som nå foregår rundt omkring på hele Romerike. Er det udemokratisk? Nei, for debattplass er ingen rettighet. Men noe av det fine i dag er at nykommere har bedre muligheter enn før til å fremme sitt syn via egne kanaler.

Helsepartiets frontfigur Lise Askvik er i den heldige situasjon at hun er en kjent radiostemme fra P4. Hun går likevel «all in», har sagt opp jobben og driver valgkamp på heltid for å kjempe for et bedre helse-Norge. Det står det stor respekt av. Innimellom trenger vi nye partier som utfordrer de tradisjonelle. Det har vårt politiske system godt av for ikke å stivne. Askvik er svært aktiv både på Facebook og Twitter. I tillegg er hun også «Insta-Lise», «Youtube-Lise» og «blogg-Lise» – hun bruker kort sagt mange av de nye mulighetene som finnes for å være en stemme som både høres og synes.

For få dager siden la hun ut et bilde på Instagram av partiets kandidatliste med teksten «Bra titler!?». Følgerne hennes legger fort merke til at Helsepartiet både har en journalist, en sykepleier, en fysioterapeut, en sosionom, en operasangerinne, en kreftforsker og en russepresident på listen. Dette gir et fint inntrykk av et parti som favner mange i felles helsekamp. Ved å spille inn en 16 minutters Youtube-film der hun hyller helsearbeidere, men også peker på hvordan systemet kan bli bedre, bruker hun også Youtubes egenart; videodybde. Hennes innsats i nye og gamle medier kan gi seg utslag på valgdagen. Men du trenger ikke være Lise Askvik for å nå fram. Også ukjente folk av typen Deniz Gungør (Liberalistene) og Erik Selle (De Kristne) har gode kommunikasjonssjanser. Mitt inntrykk er at nykommerne bruker disse mulighetene i svært varierende grad.

Enten du blir invitert i debatt eller ei, om du er fra Ap eller Liberalistene, så gjelder følgende: Får du ikke fram ditt budskap, så må du primært skylde på deg selv.

Innlegget ble trykket i Romerikes Blad 25. august 2017

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.