Partier og politikere bruker mange kanaler for å spre sine budskap for å påvirke deg til å stemme på dem 11. september. Det økende antallet kanaler gjør moderne valgkamp mer fragmentert og nisjepreget. Debattene foregår mange steder på en gang. Dette setter høyere krav til politikerne fordi de bør beherske flere kommunikasjonsformer godt for å nå fram til ulike velgergrupper, men det gir også økte muligheter for gjensidig informasjonsutveksling.
Likevel er den gode, gamle TV-en fortsatt den viktigste politiske infokanalen for flest velgere, ikke minst for den store gruppen som befinner seg i 60-70+-segmentet. NRK har fremdeles topposisjonen, så et positivt innslag på Dagsrevyen eller deltakelse i en valgdebatt på statskanalen, er gull verdt for politikerne også i årets valgkamp. Men TV er mindre dominerende enn før og unge ser knapt på vanlig TV. Riksaviser som Aftenposten, VG og Dagbladet er også viktige politiske infokanaler. Diskusjoner med familie og venner var tredje viktigste infokanal for velgerne ved forrige stortingsvalg, etterfulgt av radio og lokalaviser. Dernest er det grunn til å merke seg at særlig de to store partiene, Høyre og Ap, har trappet opp satsingen på dørbank. Samtaler ansikt til ansikt går (heldigvis) ikke ut på dato. I tillegg fortsetter partiene å stå på stand og dele ut valgkampmateriell.
Hva med sosiale medier? Betydningen har ikke vært så stor som man kanskje skulle tro, viser forskningsdata. Under to av ti velgere definerte Facebook og Twitter som viktige informasjonskilder ved 2013-valget, i følge valgundersøkelsen. Sosiale medier har derfor i første rekke vært supplement til andre kilder, men fra siste lokalvalg i 2015 dokumenterer at Facebooks betydning er større når man ser bruken i et bredere perspektiv. Rundt en av fire velgere oppga at de brukte Facebook hver dag for å få med seg nyheter om valget. Samspillet mellom tradisjonelle og sosiale medier er viktig.
De tradisjonelle mediene har måttet kutte kraftig i antallet journalister de senere årene, nye og digitalt innfødte velgere kommer til og eldre faller fra, så det er god grunn til å tro at sosiale medier vil spille en viktigere rolle i år. Politikere og partier kommer til å kanalisere mer av sin ressursbruk i retning sosiale medier og egne nettsider. Selv om Facebook er dominerende blant de sosiale mediene, så foregår det mye politisk kommunikasjon også på Youtube, Instagram, Snapchat, Twitter og blogger. De som forstår kanalenes egenart og behersker sosial kommunikasjon best i kraft av personlighet, dialogorientering og evne til å skape velgerengasjement gjennom tekst, bilder og video, vil skaffe seg et fortrinn. Denne formen for direkte, politisk kommunikasjon der budskapene ikke siles av journalister, setter større krav til velgernes kritiske vurdering.
I en artikkelserie fram mot valgdagen skal jeg vie valgkampen i sosiale medier ekstra oppmerksomhet (tips meg gjerne om interessante temaer). Intensjonen er å gi innblikk og innsikt i nettvalgkampen. Valget vinnes imidlertid slett ikke på Facebook alene. Det er en sum av en rekke faktorer som avgjør valgutfallet.
Senterpartiets framgang er et godt eksempel på at selv i 2017 er det fullt mulig å vinne velgere uten å være særlig spenstig i nye medier. Men følger du med i en feed nær deg i ukene som kommer, så vil du se en rekke gode og mindre gode politiske forsøk på å fange din oppmerksomhet, også fra Senterpartiet.
Kommentaren ble trykket Romerikes Blad 7. august 2017