Kan en ansatt være privatperson på Twitter, eller vil mottakere uansett se på deg som en representant for jobben/organisasjonen din?

Det var ett av spørsmålene vi tok opp i en Twitter-workshop for LO nylig. Som arbeidstaker gir du av din tid og din kunnskap i bytte mot lønn og lojalitet til arbeidsgiver. Men hvor sterk bør denne lojaliteten være? Hvor stort er rommet for arbeidstakeres frie ytringer?

Vi har meninger om sjefen vår. Om arbeidskollegene. Om forhold på arbeidsplassen. Om politikk. Osv. Når vi oppretter blogger og profiler på Facebook, Twitter m.m. så gis vi bedre mulighet for å ytre oss til flere om temaer som opptar oss. Flere offentligheter og deloffentligheter gjør også at våre ulike hatter, enten vi nå er mor, far, ansatt eller meningsbærer, blir mer synlig for flere.

Avsender og mottaker
All kommunikasjon handler om mennesker. Og om avsender og mottaker. Hva du som avsender av et budskap ønsker å bli oppfattet som, trenger ikke være lik det som mottakeren faktisk oppfatter deg som.

I forrige uke var det et interessant «case» på Twitter som går rett inn til kjernen av dette. Anne Rygh Pedersen er avdelingsdirektør for Brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. «Ansatt i DSB, med ansvar for brann og redning. Opptatt av samfunnssikkerhet og beredskap. 100% mamma, men dessverre bare 50% av tida. Tvitrer om mangt :-)» har hun skrevet i sin profiltekst.

Hun har klare meninger om mangt. Ett av temaene er antallet nødmeldesentraler her i landet. Vi har 64, og det tvitret hun om:

Pedersens syn møtte motbør og motargumenter. Motargumenter som Pedersen besvarte på en ironiserende måte.

En tone som Marit Arnstad (Sp) så seg lei på.

At Arnstad koblet Pedersens ytringer til hennes arbeidssted, mente avdelingsdirektør Pedersen var en form for hersketeknikk.

Diskusjonen ble avsluttet med at Arnstad mente at Pedersen ikke kan komme seg unna at hun også representerer DSB på Twitter. Mens Pedersen mener dette er en ufin kobling.

Ytringsfrihet
Pedersen har sine egne meninger. Meninger hun ytrer fritt på Twitter. Det er bra. Men hun kan vanskelig bestemme hvordan vi som mottakere skal oppfatte henne. Når hun skriver i sin profiltekst at hun er ansatt i DSB, og mange vet at hun også har en lederrolle der, så vil mange mottakere oppfatte det hun sier og gjør på Twitter i lys av dette.

Samtidig tror vi at rommet for friere ytringer vil bli større etter hvert som både arbeidsgivere og folk rundt i økende grad blir vant til at ansatte bruker kanaler som Facebook, blogg og Twitter i sin hverdag. Informasjonssjefen i DNB ble kraftig refset og sluttet i jobben kort tid etter at han for noen år siden blogget om sine sterke synspunkter på landbruksoppgjøret. Innlegget hadde nok vekket oppsikt både internt og eksternt også i dag, men reaksjonene hadde kanskje ikke vært fullt så sterke? Fordi samfunnet vårt er i utvikling og holdningene endres sakte, men sikkert i favør av ytringsfrihet.

Dette betyr ikke at lojaliteten til arbeidsplassen forsvinner. Din arbeidstilknytning er en del av deg, og vi kan aldri forvente å bli oppfattet kun som privatpersoner når vi deltar i diskusjoner i offentlige rom.

Ytringer ses ofte i en kontekst.