Hvordan kan kirken skape bedre innhold og samtidig synliggjøre det som skapes?

I fjor sommer giftet min fetter Herman seg med sin Simone i Lakselv. Brudeparet laget en nettside til nyttig hjelp for oss gjester, og under #SimoneogHerman delte mange bryllupsopplevelser i form av tekst og bilder både på Facebook, Instagram og Twitter. Hvordan informasjon og opplevelser på denne måten nå spres og deles ved bryllup er interessant å observere, du har sikkert registrert noe tilsvarende.

Hermans onkel, prest Kyrre Kolvik, viet dem. Og jeg kom denne fine sommerhelgen i prat med presten om nettopp kommunikasjon.
– Vi har en utfordring i Bodø Domkirke, sa han.
– Hva da, undret jeg.
– Vi har lagt ned menighetsbladet vårt, men vi ønsker å satse mer i andre kanaler.
– Jeg kan hjelpe deg, repliserte jeg, og stakk opp på rommet for å hente boka vår. Ta en titt på denne, kanskje du kan få noen gode ideer.

Kirke og kommunikasjon
En måned senere mottok jeg denne meldingen på Facebook:

Kyrre vil at kirken skal bli bedre til å kommunisere. Derfor ble hans stab, og nabomenigheten Rønvik, enige om å sette av en dag til workshop. De inviterte oss til å utdype noen av våre tanker om kommunikasjon, parallelt med at alle ansatte kunne spille inn sine synspunkt og erfaringer.

Dette ga oss en fin anledning til å gruble over kirke og kommunikasjon. I forberedelsesprosessen kom vi i kontakt med mange mennesker som raust delte av sitt arbeid i kirken med oss.

Ildsjeler
Asbjørn Andås var en av dem. I forbindelse med sin masteroppgave har han satt seg fore å kartlegge 1 400 menigheters bruk av sosiale medier. På Facebook har han laget den fine siden Kirken og sosiale medier, en utmerket arena for kunnskapsdeling om dette.
– Svært få har en bevisst strategi rundt bruken. Bruken tar av i kirkelig ungdomsarbeid, mens menighetsråd og sentrale ledd famler, somler og nøler, kunne han fortelle oss.
– Hvem er blant unntakene?
– Sjekk ut Vardeneset menighet sin Youtube-kanal, tipset han.

Det var et godt tips, for her legger menigheten ut filmsnutter som både viser deres arbeid og budskapet, på en god måte. Ungdomsarbeider Gjermunds måte å formidle på, er noe å lære av for noen og enhver.

Knut Erik Hollund er en annen ildsjel. I hans menighet, Tanager, har de, i motsetning til mange andre, forstått viktigheten av å ha en mobiltilpasset nettside. Når stadig flere av oss innhenter informasjon via smarttelefoner, er det ikke så lurt å ha en nettside som kun fungerer godt på PC.

Menigheten hans er også i ferd med å teste ut nye måter å informere om gudstjenester på.
– Før gudstjenesten på søndag brukte vi hundre kroner på å målrette en annonse på Facebook. Vi nådde mange nye mennesker på denne måten. Besøkstallet i kirken økte fra vanlige 180 mennesker til 230. Økningen kan jo skyldes tilfeldigheter, men det kan også være en sammenheng.

– Vi lager, men formidler ikke
Kirken  og staten har skilt lag. De statlige bevilgningene vil gå ned, og private bidrag vil bli viktigere. Å appellere til mennesker som har lyst til å bidra, også økonomisk, blir derfor avgjørende for kirkens drift. Å synliggjøre det man holder på med, og gi folk gode opplevelser som gjør at de får lyst til å dele med andre, er her en nøkkel. For når noe er viktig for folk, og mange ser at det er viktig, så vil flere også beholde det og sikre videreutviklingen av det.

– Vi har vært så opptatt av å lage innhold. Men ikke formidle det, utbrøt en av deltakerne på workshopen.
Antagelig traff hun spikeren på hodet. Kirken må i tiden som kommer klare begge deler. Kirken må fortsette å lage innhold. Innhold som er godt og unikt, kirken må stå for noe som man kun finner der. Uten innhold har man ingen ting å kommunisere. Men kirken må samtidig bli bedre på formidling. Den må skape og samtidig formidle.

Involvere
Den beste måten å skape bedre innhold på, er å involvere mennesker som vil kirken vel. Det finnes i dag tusenvis av mennesker som hver eneste dag gjør en kjempejobb for å skape et kirkerom som folk i menighetene kan nyte godt av. Men de kan gjøre en enda bedre jobb hvis de oftere opplever at deres innsats virkelig betyr noe, hvis folk rundt dem kan bli litt flinkere på å gi tilbakemeldinger på det som gjøres og hvis det skapes bedre kulturer for påvirkning og deltakerdemokrati.

–  Jeg var litt sint på kirken, men i stedet for å sutre over det jeg var sint på den for, gikk jeg inn i den for å påvirke, sa en annen deltaker til oss.
Det finnes noen som henne. Heldigvis. Men det finnes også mange som nøyer seg med å kritisere. Til grunn for kritikken ligger ofte et ekte engasjement og en lyst til å bidra og påvirke. Her ligger et stort potensiale som kan utløses hvis disse kreftene begynner å trekke mer i samme ende av tauet, i stedet for å stå i hver sin ende.

Dele makt
Men for at folk skal gidde å engasjere seg, så kan det være en ide at kirken inviterer mer og lytter mer. I stedet for å være mest opptatt av å lage det man selv synes er bra, kan man kanskje bli litt mer opptatt av å lage noe sammen med de man vil nå. Enten det nå er kirkegjengere, konfirmanter, barna, barnas foreldre eller andre «målgrupper».

Det kan bety at presten av og til ber folk rundt seg, både i og utenfor staben, om innspill og poeng til søndagens preken. Det kan bety at konfirmantlæreren ser på konfirmantene som de aller viktigste ressursene i sin undervisning. Og det kan bety at barna og mammaene og pappaene får påvirke hvordan kirken bygger relasjoner til dem.

– Det verste er at involvering er jo helt i tråd med kirkens og Guds budskap, bifalt sogneprest Svein Malmbekk i Rønvik.
– Eller kanskje det beste, repliserte Cecilie.

Kanalmiks
Mange menigheter bruker fortsatt meninghetsblad for å formidle hva man holder på med. Men menighetsblad legges også ned en del steder. Mange ser fortsatt på lokalavisa som den viktigste arenaen. Men man opplever også at journalister ikke er så interessert i saker man er opptatt av. Flere bruker mail og nyhetsbrev i formidlingen, men opplever at innsamling av e-postadresser er veldig tidkrevende. Og folk er ofte også trøtt på all spam og uinteressant informasjon som tilflyter dem på e-post. SMS og nettside er flittig brukt, men nettsidene har ofte en felles mal som gjør dem statiske og kjedelige, i stedet for dynamiske og sosiale.

Noen menigheter bruker Facebook og har åpne sider eller lukkede grupper. Men bruken er ofte tilfeldig. Og heller få bruker kanaler som Twitter, Instagram, blogg og Youtube. Kan slike kanaler finne sin plass som en naturlig del av menighetenes kommunikasjon med menneskene som de ønsker å nå, så vil mulighetene for synliggjøring, involvering og engasjement øke. Da blir det også lettere å nå de målene som kirken har.

Tenke og gjøre
– Det var jammen bra at vi tok den praten i sommer, sa prest Kyrre til meg da vi dro fra Bodø. Her var det mye å lære og mye å tenke på. Men vi skal ikke bare tenke, vi skal også gjøre noe.
– Så bra, det skal vi og, sa jeg!

Vi begynte med å skrive dette blogginnlegget. Som vårt lille bidrag til å gjøre kirken bedre.

Hva mener du skal til for at kirken skal utvikle seg?