Ildsjelene endrer bibliotekene

3visekvinner
Bibliotekene våre endres. Bibliotekarrollen forandres i pakt med utviklingen. Deres fagkunnskap er fortsatt viktig, men formidlingsevnen blir viktigere.

Å oppsøke et bibliotek, bli tatt i mot av en hyggelig bibliotekar og få hjelp og veiledning til å finne fram til interessant lesestoff, er en flott opplevelse.

Kunnskapsrike bibliotekar som kan faget sitt, som har god oversikt over forfattere og bøker, som forstår brukernes behov og som klarer å koble dette behovet med egen kunnskap og god formidling, vil aldri gå ut på dato. Selv om flere biblioteker nå innfører muligheter for at brukerne selv kan komme til biblioteket også utenfor de normale åpningstidene.

Komme til folk
Men skal bibliotekene fortsatt være relevante i den informasjonsrike tiden vi lever i, så fordres det at kommunikasjonen blir bedre, mer inviterende og oppsøkende. Bibliotekene må i større grad komme til folk, for at folk skal komme til bibliotekene. Kravene og forventningene til økt tilgjengelighet og mer sosial kommunikasjon vil stige.

For å møte disse forventningene fra de som bibliotekene er til for, brukerne, så bør bibliotekarer utvikle sin sosiale kommunikasjonskompetanse. Den kan utvikles på mange vis. I et heldagskurs som vi nylig ledet for 60 bibliotekarer diskuterte vi både skrankekommunikasjon, e-post, telefon og sms. I alle disse tradisjonelle kommunikasjonskanalene er forbedringspotensialet enormt.

E-post
En gjennomsnittsarbeidstaker bruker omtrent to timer hver eneste dag på å lese, sende-postkulture, besvare og sende e-post. Bare tenk hva det kan bety hvis man kan gjøre e-postkulturen, både internt og eksternt, et hakk eller to bedre. F.eks gjennom små grep som å huske overskrift, kopiere noen færre inn i kopifeltene, skrive bedre norsk og være høflig.

Eller bare tenk hvis flere bibliotekarer klarer å lytte enda litt bedre til brukerne i skranken, møte blikkene med vennlige blikk og ansiktsuttrykk.

Det er ofte bare små ting som skal til for at kommunikasjonen blir bedre.                        

Sosiale nettsider
Dagens bibliotekarer har i tillegg fått kommunikasjonsverktøy som gjør det lettere å nå ut bedre til flere, parallelt som bibliotekarene kan få direkte tilbakemeldinger fra brukerne sine. Ved f.eks å gjøre som Sarpsborg bibliotek som har chatte-funksjonen «Prek med oss» i høyre hjørnet på sin nettside der brukerne kan komme i direkte dialog med folk i biblioteket.

prekmedoss

 

 

Eller som Sølvberget kulturhus/bibliotek i Stavanger som ber om både ris og ros fra folk som har hatt erfasølvbergetringer med biblioteket.

 

 

Å gjøre nettsiden sin mer sosial er samtidig å sende ut et signal om at det slett ikke bare er vi i biblioteket som skal definere hva biblioteket skal være, vi ønsker tvert i mot å skape innholdet sammen med brukerne.

Bibliotekene kan også ta i bruk nye medier. Som de har gjort i Fredrikstad der FaceboDeichInstaok-siden er et viktig element i bibliotekets kommunikasjon med brukerne.

Vi er også fascinert av Deichmanske måte å bruke Instagram på. Gjennom gode bilder og personlige og fine korttekster klarer de å formidle bibliotekets indre liv og historie på en måte som egner seg godt for denne visuelle kommunikasjonskanalen. På den måten lykkes biblioteket med å gi folk et lite innblikk i hverdagen som er unikt.

Tre viser kvinner
Og vi falt pladask for de tre bibliotekarene i Lom som har «ein personleg blogg om større og helst mindre hendingar på Lom folkebibliotek». Bloggpostene er en fascinerende miks av humor, personlighet, varme og fagkunnskap. Gjennom bloggen når disse herlige damene ut til langt flere enn de som sogner til biblioteket. Egen bloggplattform er også en utmerket måte å komme seg litt utenfor den ofte i overkant trauste og kjedelige kommunale nettsiden som de fleste bibliotek må forholde seg til. 

Fylkesbibliotekssjef i Hedmark, Karianne Aam, skrev en masteroppgave med Lom-bloggen som «case». Hun konkluderer med at denne måten å formidle på kan endre biblioteksbegrepet:

«Når bibliotekarene fra Lom blogger på en måte som gjør at vi får ta del i deres hverdag, både hjemme og i biblioteket og når vi får lov til å se hva de tenker og opplever i forhold til denne hverdagen – da mister vi også forestillingen om bibliotekarene som eiere av bibliotekets innhold. De 3 vise og deres formål om å spre biblioteket sitt på nett på den måten de har valgt å gjøre det, er med å bryte opp en forestilling om hva biblioteket kan være – og hvem de kan være det for».

Ildsjelen Marita
Kan Snapchat være noe for et bibliotek å bruke, kastet vi ut som en ide mot slutten av kursdagen. Uten at vi hadde så stor tro på at noen faktisk ville tørre og prøve.

– Det var jammen en god ide, sa Marita Grønlund, bibliotekar ved Aurskog og Høland. Dagen etter kastet hun, og biblioteket sitt, seg rundt og kunne meddele oss at nå har de begynt å snappe!

Aurskog

Og kort tid etter, kom de første lesetipsene på Snap til alle som følger «AHBibliotek». En måte å nå ut til kanskje særlig de unge på som er spennende!

AurskogSnap

Kjære Aurskog-Høland bibliotek. Vi har en stor bønn til dere: Ta vare på Marita! Hun er en ildsjel som vil være gull verdt for dere i den framtiden vi går inn i.

Kjære andre bibliotek: Ta vare på de ildsjelene dere har hos dere. Kanskje finner de på en del ting som kan virke rart. Og noe er sikkert også litt vel rart. Men det er slike folk som tør gå foran som vil videreutvikle bibliotekets kommunikasjon med brukerne. Møtes de med bare kritikk, så kan ildsjelene gå lei og slutte. Møtes de også med nysgjerrighet og støtte, så vil de blomstre og spre kommunikasjonsglede som vil smitte over både på ansatte og brukere.

Og til dere andre: Har dere ikke en ildsjel? Skaff dere en! Eller tre..

PS:
Dette blogginnlegget hadde aldri blitt til hvis vi ikke hadde fått strålende hjelp fra rause mennesker på Twitter. Takk til Geir Holen, Herdis Moldøen, Anette KureReidar Madsen, Mari Hopland, Rita, Øyvind Berekvam og Ine Marit Bertelsen for å nevne noen. Og du, har du sjekket ut twitterlistene til @nrkbok? En rekke spennende (bok)tvitrere å følge!

PS 2: Her er slidene vi brukte.

3 tanker om “Ildsjelene endrer bibliotekene

  1. Hei Øyvind og takk for kommentar og deling av fint blogginnlegg. Det dere i Sølvberget har fått til, bør virkelig være til inspirasjon for andre. God sommer!

  2. Tilbaketråkk: Hvilken nytte har bibliotekene av sosiale medier? | Sosialkommunikasjon.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.