Helhetlig kommunikasjon

helhetsblogg

Kanalene vi kommuniserer med andre mennesker i, har ulik egenart. Forstår vi egenarten, kan vi kommunisere bedre og styrke helheten.    

Ansikt til ansikt – kommunikasjon er for mange den uslåelige måten å kommunisere på. Her har vi både stemme, kroppsspråk og ord å hjelpe oss med. Men formen har også sine begrensninger. Det er slett ikke alltid at det passer å møtes fysisk. Kroppsspråket betyr ofte mer enn 50 % for hvordan mottaker oppfatter deg. Det betyr at elementer som å se bra ut, ha et fast håndtrykk og oppnå øyekontakt kan være vel så viktig som ordene dine.


Telefon –
I kommunikasjon på telefon er kroppsspråket derimot uvesentlig. Stemme og ord betyr alt. Man er ikke avhengig av å møtes fysisk, men en telefonsamtale innebærer at mottaker må avbryte det gjøremålet hun er i gang med. Derfor er det å presentere seg, avklare tidlig hva man vil og sjekke hvor mottaker er mentalt, et godt sted å begynne en telefonsamtale. For det er slett ingen selvfølge at en telefonsamtale passer nå for den du ringer. Å snakke tydelig er også avgjørende for å oppnå en kommunikasjon som er god.


SMS – 
De korte meldingene vi sender til hverandre via telefonene våre har hverken stemme eller kroppsspråk. SMS-språket er ofte en muntliggjøring av skriftspråket der vi tar i bruk emosjonelle ikoner for å kompensere manglende kroppsspråk. Evnen til å være kort og poengert er en forutsetning for gode SMS-er.

 

E-post – I likhet med SMS, så er kroppsspråk og stemme fraværende. En fordel med e-posten som kommunikasjonsverktøy er at vi ikke trenger tenke tidsforskjell når vi kommuniserer med folk i andre deler av verden. Og vi kan sende store mengder informasjon gjennom vedlegg. Et problem med e-post er at mye av den informasjonen som kommer i innboksene våre er uinteressant. Det betyr at det å være relevant både mht. hvem du oppgir som mottaker av din e-post, og det innholdet du formidler, er helt avgjørende for at folk skal gidde lese. Dernest er det å ha en overskrift på e-posten som sier noe om innholdet, ha et bra språk og en høflig tone sentrale elementer for å skape en god kommunikasjonsopplevelse.

Nettside – Nettsidene er viktige kanaler for å kommunisere vår virksomhet til andre. Disse har lenge vært statiske og enveisorienterte, men er i ferd med å bli mer dynamiske og sosiale. Stadig flere mennesker bruker andre verktøy enn PC og Mac for å innhente nettinformasjon. Dette betyr at det også blir stadig viktigere å ha sider som er mobiltilpasset, eller sågar lagd for mobil.

Bloggen har ofte en mer langsom karakter enn mange andre sosiale medier, noe som gir gode sjanser for utdypning, gjerne i form av tekst og lenker. Mange blogger innenfor ulike nisjer, noe som dermed utfyller den informasjonen som spres i tradisjonelle medier av journalister som gjerne ikke besitter tilsvarende nisjekunnskap. Bloggen kan oppleves ressurskrevende, og mange bloggere har erfart at det nå er langt vanskeligere å oppnå engasjement og kommentarer fordi brukere synes kanaler som Facebook og Twitter egner seg bedre til respons.

Twitter sin kortform (140 tegn), åpne kommunikasjon, løse nettverk og utstrakte delekultur gjør at den passer godt til nyhetsformidling, kjappe meningsytringer og humoristiske innspill. Overrepresentasjonen av opinionsledere medfører økte muligheter for virale effekter. Twitter framstår gjerne litt «gresk» første gang man logger seg på med sine lenkeforkortelser og «stammespråk», noe som gjør at den neppe får den folkelige oppslutningen som f.eks Facebook. Muligheten for god dialog er etter vårt syn langt bedre her enn mange hevder, vi har ofte mange av de beste samtalene våre med andre her. Men det forutsetter at det ikke er for mange taggede personer med i samtalen, da blir plassen for minimal.

 

Facebook –  Folkekanalen og motoren blant de sosiale mediene har gått fra å være primært tekstbasert til å bli mer visuell. Evnen til å ta i bruk gode bilder og videosnutter er derfor ofte viktig for å skape engasjement. Facebook er så mangt; personlige profiler, Sider, statuser, chat, bilder, videoer, åpne grupper, lukkede grupper, arrangementer m.m. Dette gjør at Facebook ikke bare har en egenart, men mange – noe som kan gjøre det mer krevende å kommunisere her, men også mer givende når man oppdager alle mulighetene som ligger der. Facebook brukes på ulike måter, ungdom bruker f.eks chattefunksjonen langt hyppigere enn middelaldrende og eldre.

Instagram – Bildedelingsappen, som også har blitt en videodelingsapp, var i starten en tumleplass særlig for unge kvinner. Brukerne er nå blitt langt flere og utgjør en bredere sammensetning av befolkningen, selv om unge kvinner forsatt er klart overrepresentert. Bilder, korte tekster og utstrakt #-kultur preger kanalen. Instagram er gull for fotointeresserte, men enkelheten passer også bra for de av oss som ikke er mer en gjennomsnittlig interessert i bildemotiver. Bildene folk legger ut får ofte en del hjerter (likes) av følgerne, men dialogen i kommentarfeltene er generelt beskjeden.         

Youtube – Det er litt mer krevende å lage en film enn å ta et bilde, men det trenger ikke være fullt så krevende som man kanskje tror. Å tenke som en filmskaper er ingen dum ide, men samtidig fungerer gjerne det hjemmesnekrede og humoristiske vel så godt som det som ser proft ut. Mange av de videoene som slår best an, kjennetegnes også av at de treffer med noe emosjonelt i oss. I likhet med Instagram, er ikke Youtube kanalen for den gode samtalen.

Helhet
Alt det du kommuniserer i de ulike kanalene har betydning for hvordan du oppfattes. Ingen kan være like god overalt, og tilstedeværelsen din kan ikke spres på alle kanaler. Men bruker du noen minutter på å tenke igjennom hvor og hvordan du i dag kommuniserer med andre, så vil du trolig fort finne ut at det bare er små ting som gjerne skal til for å kommunisere enda bedre med de du ønsker å nå. Å se etter forbedringsmulighetene i de kanalene man i dag allerede bruker, og deretter se etter en eller to nye kanaler som kan supplere den daglige kanalmiksen, kan være en farbar vei å gå.

Det er detaljene som skaper helheten.

En tanke om “Helhetlig kommunikasjon

  1. Tilbaketråkk: B2B eller B2C, spiller det egentlig noen rolle? - Cecilie Staudes blogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.