Redaktøransvar i nye medier

Mange tradisjonelle medier har frivillig forpliktet seg til en redaktørplakat. Borgere som mener pressen begår overtramp, kan klage dette inn til Pressens faglige utvalg (PFU).

I sosiale medier finnes ingen redaktørplakat (Thomas Moen og Rafiq Charania forsøkte riktignok, uten særlig hell, å lage en plakat for alle bloggere). Ei heller har vi noe PFU. Men vi har norske lover å forholde oss til. Og vi har et ansvar.

Offentlig ytring

Når vi f.eks. oppretter en Facebook-side eller en blogg, får vi et ansvar for hva vi selv legger ut av informasjon til våre venner og lesere, enten informasjonen kommer i form av tekst, bilder eller videoer. Å ytre seg til en kamerat på rommet hjemme, er noe annet enn å ytre seg til 300 venner på Facebook eller 1 000 lesere på bloggen. Ytringen får en mer offentlig karakter.

Dette innebærer at ansvaret for ytringene på din Facebook-side, ligner det ansvaret som en redaktør i et tradisjonelt mediehus har. Ikke primært i juridisk forstand (siden § 431 i Straffeloven, i alle fall foreløpig, bruker «blad/tidsskrift» som begrep om mediet man er redaktør for, men merk at vi potensielt også har et juridisk medansvar), men i personlig og moralsk forstand. Redaktøransvaret i sosiale medier handler om at vi er bevisst at den informasjonen vi offentliggjør, er noe vi står inne for og som er verdt å offentliggjøre, før vi trykker på «publiser»-knappen.

God kultur
Redaktøransvaret handler i tillegg om det ansvaret vi har for andres ytringer på våre profiler. For gjennom våre egne medieprofiler får vi også et ansvar for å bidra til å skape ytringskulturer som er gode. Frie og mangfoldige ordskifter på nye medieplattformer er en av de beste måtene vi kan styrke ytringsfriheten på i vårt moderne samfunn. Stor takhøyde er et demokratisk gode. Men det betyr ikke at vi skal fjerne taket. Tvert i mot er det å trekke opp noen grenser for hvordan man vil ha det på egen kanal, avgjørende for om man klarer å skape et ytringsrom som folk trives i.

Nylig ble vi kontaktet av Norges Rytterforbund om dette. Forbundet opplever at ytringene og engasjementet om hest, ryttere og dommere er økende i sosiale medier. Mye av engasjementet oppleves positivt, men samtidig oppstår det utfordringer som kan være krevende å løse. Hvordan skal man håndtere at foreldre har sterke Facebook-synspunkt på laguttak? Hvordan møte kritikken som kommer mot dommeravgjørelser?

På forbundets Facebook-side er det lagt ut en fin, liten «rettesnor» for hvordan de vil ha det på sin side. Og på nettsiden ligger noen små råd og tips til hvordan publiseringen i sosiale medier bør foregå. Dette er å vise at man vil ta redaktøransvaret sitt på alvor. Men det holder ikke å bare vise, man må også gjøre. Det kan bety å be folk begrunne synspunkt. Det kan også bety, i ytterste konsekvens, å slette enkelte innlegg som går over den streken man har trukket opp.

Forankring
De færreste leser «retningslinjer» for hva vi bør og ikke bør gjøre. Den viktigste forankringen og bevisstgjøringen er derfor ikke den som står skrevet et eller annet sted. Nei, den viktigste forankringen foregår oppi hver enkelts hode. Bruker vi det hodet vi har fått utdelt, så går det som regel bra. To ord på «Redaktørplakaten» i sosiale medier er derfor nok:

Bruk hodet!