Hvorfor og hvordan bruke Twitter?

twitter

Bør Twitter være en prioritert kanal for en organisasjon og deres ledere?

Nylig fikk vi en mail fra kommunikasjonsrådgiver Martin Grevstad i Apotekforeningen der det bl.a. stod:

Vi jobber med å implementere en ny digital strategi i organisasjonen. Et av tiltakene i denne strategien er tilstedeværelse i, og aktiv bruk av, sosiale medier – med vekt på Twitter. Men situasjonen er den at ingen i ledergruppen, bortsett fra kommunikasjonssjef Jostein Soldal, bruker Twitter aktivt. Vi er enige om at dette bør være et satsingsområde for Apotekforeningen, men klarer ikke enes om det er enkeltpersoner eller Apotekforeningen som selskap som skal være tilstede.

Hm, kan Twitter være noe for lederne i Apotekforeningen?

Vi begynte å gruble over saken, opprettet en lukket Facebook-gruppe med Martin og Jostein for å få noen gode innsideinnspill og utarbeidet en liten workshop for å diskutere med ledergruppen hvorvidt Twitter kan være en nyttig kanal for dem.

Hva vil vi?
Det første spørsmålet vi diskuterte var hvilke personlige mål lederne har med jobben Twitterkurssin og hva Apotekforeningen som organisasjon ønsker å få til.

– Jeg vil bidra til at folk rundt meg trives og gjør det bra, sa en.
– Vi er jo til for medlemmene våre, sa en annen.
– Men vi vil også formidle noe av den kunnskapen vi har til flere, sa en tredje.
Hva skal til for at dere skal formidle bedre da, spurte vi.
– Vi bør være mer synlige, repliserte de.

Kunnskapsformidling er altså ett av målene som Apotekforeningen har med sin virksomhet. Det medfører at synlighet blir et viktig virkemiddel.

Da vi fikk kartlagt hva foreningen og deres ledere vil, så ble neste spørsmål å finne ut hvem de ønsker å nå. Hva er målgruppene, i tillegg til medlemmene? I diskusjonen som fulgte ble både politikere, journalister, medier og befolkningen generelt nevnt som grupper som de ønsker å nå.

Twitters brukere
Kan Twitter hjelpe dem med å øke synligheten og bedre nå de som de ønsker å nå?

Rundt 900 000 nordmenn over 18 år har en Twitterprofil, i følge Ipsos. Om lag 500 000 bruker den jevnlig (ukentlig eller oftere). Twitter er dermed langt bak Facebook med sine over 3 millioner profiler. Du treffer altså ikke folk flest på Twitter. Men du treffer mange opinionsledere. Mennesker med store nettverk som mange lytter til. Og du treffer mange politikere og journalister. I en slik grad at også både norsk og internasjonal samfunnsforskning nå i økende grad vier interesse til hvordan politikeres Twitter-tilstedeværelse påvirker valg og offentligheten.

Kort sagt; Apotekforeningens ledere vil kunne møte mange av de som de ønsker å være i kontakt med, på Twitter. Samtidig er det også slik at Twitter bare er en av flere kommunikasjonskanaler som vil kunne være nyttig. Hva skal til for at en leder skal bruke tid på tilstedeværelse akkurat her?

Seks gode grunner til å være på Twitter kan være:

1. Nyheter. Twitter er Norges ledende nyhetskanal. Nyhetene kommer som regel alltid først på Twitter. Dette betyr at for deg som er glad i å være oppdatert på de siste nyhetene og for deg eller din organisasjon som leter etter en god kanal å slippe egne nyheter i, så er Twitter svært nyttig.

2. Lære av. Du kan lære utrolig mye av å følge andre tvitrere. Både i din egen fagkrets og utenfor. I Norge og internasjonalt. En rekke tvitrere deler åpent av sin kunnFølgeskap på mange felt, kunnskap som kan være svært nyttig for deg å ta med deg.

3. Lære bort. Du kan lære bort noe av det du kan til andre. I Apotekforeningens ledergruppe på fem personer finnes det unik kompetanse innenfor en nisje. En nisjekompetanse som det kan være svært verdifullt at flere får ta del i, også for samfunnet vårt som helhet. Tilstedeværelse på Twitter kan gjøre det lettere å dele denne kunnskapen med flere.

4. Sette agenda. Oppretter du en Twitter-konto, så skaper du samtidig en mulighet for å kunne sette agenda selv. Du trenger ikke vente på at en journalist skal ringe for å komme ut med en sak, du kan formidle saken selv. Hvis dine følgere oppfatter at saken er relevant nok, så hjelper de deg ved å spre den videre.

5. Uformelle relasjoner. Kommunikasjonen på Twitter er ofte av en mer uformell karakter enn f. eks på mail. Det kan gjøre det lettere å holde kontakt og ha en relasjon til de som er viktig å ha en relasjon til. Og ikke minst; det senker terskelen for å komme i kontakt med folk man ellers ikke ville kommet i kontakt med. Kanskje kan helt nye vennskap oppstå med utgangspunkt i Twitter?

6. Bedre mediesamspill. Apotekforeningen har, i likhet med andre organisasjoner, både Facebook-side, blogg og nettside. Twitter-profiler kan bedre samspillet mellom egne kanaler og øke trafikken. F. eks ved at det tvitres et godt poeng eller to fra nettartiklene eller blogginnleggene. Tilstedeværelse på Twitter kan også øke sannsynligheten for samspill med tradisjonelle medier, en tweet som plukkes opp av en journalist kan gi Apotekforeningen økt mulighet for oppslag i tradisjonelle medier.

Løft blikket!
Hva er det som skal til for at en interesseorganisasjon som Apotekforeningen skal bli mer relevante for flere, mer synlige og attraktive også i andre medier? Vi tok kontakt med Markus Moe (bildet). Han er redaktør for Dagens Medisin, Norges største uavhengige nyhetsavis for helsevesenet.
Markus

– Typisk for interesseorganisasjoner er at de altfor ofte kommuniserer ren egeninteresse, sier han.
Hva bør de kommunisere i stedet?
– De må løfte blikket og spørre hvordan de skal løse samfunnsoppgavene best mulig.

Løfte blikket – hva kan det konkret bety for Apotekforeningen? Det kan bety at mer av kommunikasjonen kan handle om åpen kunnskapsdeling. I stedet for «Sats på Apotek»-kommunikasjon som kan snevre inn og gjøre foreningen mindre interessant både for journalister, politikere og befolkningen generelt, så kan det å peke på hovedutfordringer og formidle sektorkunnskap på en måte som gavner samfunnsinteressene og ikke bare særinteressene, være en farbar vei å gå.

 

Nyheter på Twitter. Kunnskapsdeling. Seks gode grunner. Løfte blikket.

Stikkordene var flere etter denne første runden, og lederne trengte litt tid til å la det synke. Men et twitterfrø var sådd i ledergruppen. Et frø er dog ikke nok for at noe skal gro, det må også vannes, pleies og følges opp. Kommunikasjon på Twitter må være lystbetont, det fungerer dårlig hvis lederen er på Twitter primært fordi kommunikasjonsfolk sier at det er lurt at han er der. Ser han derimot nytten selv, og det etableres en forståelse for at Twitter faktisk er et fint verktøy for ham i arbeidshverdagen, så vil spørsmålet dreies fra Hvorfor være på Twitter til Hvordan være på Twitter.

Etter noen uker, ønsket foreningen å gå et skritt videre og nettopp diskutere Hvordan. I mellomtiden hadde lederne gjort små og store Twittersteg. Lederen Per «@ApotekPer» Lund HøieRThadde bl.a. tvitret et poeng fra en nettartikkel, tagget inn helseminister Bent Høie og opplevd at Høie syntes dette var såpass relevant at han retweetet dette til sine 21 000 følgere.

Direktøren for teknologi og e-helse, Terje «@ApotekTerje» Wistner, hadde fått NRK Puls-journalist Helene Sandvig blant sine 25 første følgere. Han fortalte også at han for tiden leste en spennende bok om hva økt kunnskap blant pasientene, bl.a via apper, kan bety for fremtidens forhold mellom lege og pasient. I løpet av seansen fant han ut at han ville dele noe fra denne boka på Twitter.

Fagdirektør Per Kristian «@ApotekPKF» Faksevåg hadde rukket å berolige en noe engstelig stortingsrepresentant og tenåringsfar gjennom en tweet. Samt gjort som Dagens Medisin-redaktør Markus etterlyste, løftet blikket og undret seg over hvorfor det er slik at det er 5 ganger så mange som dør av gal legemiddelbruk som Apotekpkftrafikkdrepte.

Noen hadde også gjort små feil av typen sendt et åpent svar i stedet for en DM , lagt ut lenke uten tekst og lenket til feil nettsak. Men det er slikt en lærer av og som de aller fleste gjør, organisasjoner som bare forsøker safe, vil aldri utvikle seg.

Hvordan kan du tilføre dine følgere enda mer av interesse, var ett av spørsmålene vi tok opp i del 2. Noen elementer som vi diskuterte:

Personlig. Gi kontoen din stemme. Vise litt av hvem du er, både gjennom profilbilde og med tweets med et visst særpreg.

Samtale. Være opptatt av andre tvitrere og hva de har på hjertet. Inviter andre  gjennom åpne spørsmål og delta i samtaler og diskusjoner.

Verdi. Tilføre noe som mottaker synes er relevant, og som kanskje ingen andre formidler. Dette kan f.eks gjøres gjennom gode, rene teksttweets eller en miks av tekst, lenke og/eller bilde (Twitter åpner nå også for korte videoer). Eller via direktetvitring fra konferanser eller andre interessante hendelser du opplever i løpet av dagen/uken.

Humor. Twitters kortformat gjør at artige og gode onelinere har blitt en del av brukerkulturen. Har du humoristisk sans og evne til å formulere denne kort, så tilfører det ofte noe ekstra. Men alt med måte, det fungerer sjeldent særlig bra å forsøke være morsom hele tiden.

Punch. Den gode tweeten har gjerne en viss brodd i seg. Klarer man av og til å ha en punch i det man formidler, så gjør det at flere stopper opp. Blir det for tamt, så er faren at det drukner i mengden.

Forankring

ApotekforeningenMen hva gjør vi egentlig nå som så mange ledere har kommet seg på Twitter for å unngå at alle løper i beina på hverandre? Bør vi ha bare personlige kontoer eller en Apotekforeningen-konto i tillegg?

Slike spørsmål dukket nå opp, og slike spørsmål om Forankring er viktige å drøfte i enhver organisasjon. Får lederne egne kommunikasjonskanaler, så blir det også i større grad sin egen kommunikasjonssjef. Da blir det enda viktigere å skape et miljø og en kultur der man faktisk ser verdien av dette og der det endog oppmuntres til at alle kan skinne litt hver for seg, fordi personlig kommunikasjon hjelper til med å syngliggjøre organisasjonen som helhet.

Det er også slik at selv om Apotek-lederne har noen av de samme følgerne, så har de også sine egne «øyer» av følgere. Dette betyr at det slett ikke er noen krise om både @ApotekPer og @ApotekPKF tvitrer om akkurat samme tema eller samme konferanse, tvert i mot, det kan faktisk styrke kommunikasjonen. Kanskje har de også litt ulike vinklinger på den samme tematikken.

På den annen side er det heller ingen ingen dum ide å f.eks. ha et lite møte på noen minutter over morgenkaffen, der man informerer hverandre om dagen i dag eller uken som kommer, og snakker litt sammen om hva som en har lyst til å formidle og hvordan.

– Vi hadde stort utbytte av dette. Nå gjenstår bare jobben, sa kommunikasjonssjef Jostein da vi var ferdige.

Og det er ikke «bare». Men hvis Apotekforeningen og deres ledere nå klarer å integrere Twitter som en naturlig del av sin kommunikasjonsmiks, så tror vi at de er litt bedre rustet til å bedre nå sine mål.

Det kan være viktig også med tanke på at foreningen skal løse sine samfunnsoppgaver bedre.

 

Vurderer du eller din organisasjon å bruke Twitter mer i kommunikasjonen med andre? Ta gjerne kontakt, vi kan kan hjelpe deg!